– It’s a funny old world, som Jack Sparrow ynder å si i ungdomsfilmene ‘’Pirates of the Caribbean’.
I filmene foregår handlingen i flere verdener. Litt parallelt i tid og rom.
Noe slikt holder vi også på å se i norsk makro. Det er opplest og vedtatt at:
– Renta er lav
– Boligpriser høye
– Kronekursen sterk
– Husholdningene har mye gjeld
Og med disse læresetninger som utgangspunkt utformer vi vår økonomiske politikk. Men hva hvis virkeligheten er diamatralt motsatt. Hva hvis:
– Renta er altfor høy – i forhold til vår omverden
– Boligpriser er altfor lave – til at vi får bygget nok boliger
– Kronekursen er altfor svak – til at handelsbalansen nærmer seg balanse
– Husholdningene har lite gjeld – i forhold til sine tilganger og langsiktige fremtidsutsikterNår vi beveger oss bort fra løse påstander, men heller relaterer adjektivene til velegnede målstokker, blir bildet som sagt ganske så annerledes. Dette har klare implikasjoner.
Med fortsatt svak vekst i våre naboland og meget lav prisstigning er det ikke grunn til å vente annet enn at rentene ute forblir lave. EUs arbeidsledighet er rekordhøy og stigende, mens prisveksten er på vei ned.
Mine egne prognoser tilsier at EU vil lempe på pengepolitikken denne uken. Enten ved å kutte sin utlånsrente fra 0,75 pst til 0,5 pst, eller ved å tilføre likviditet til bankene ved nye kjøpsprogram av verdipapirer.
Fallet i japanske yen, som svekker europeernes konkurranseevne i mange markeder, må være dråpen som får ølkrusene i Frankfurt til å renne over; EU-renta må ned.
Lave renter ute tilsier at også norske renter vil holdes nede. Litt usikkert er det hvordan det går, men mye taler for at vi får et rentekutt på et kvart prosentpoeng ved Norges Banks rentemøte neste uke.
Boligprisene må opp, hvis det skal lønne seg å bygge boliger i 14 av landets 19 fylker.
Kronekursen vil nok fortsette å styrke – i hvert fall i reelle termer. Det tekniske beregningsutvalg (TBU) har nylig lagt frem sin årlige rapport hvor det fremgår at industriens lønnskostnader de siste ti år i snitt har vært 1,2 pst høyere enn hos våre handelspartnere. Valutakursen har årlig bidratt til å forverre kostnadsveksten med ytterligere et halvt prosentpoeng. Handelsbalansen er imidlertid fortsatt sterk. Konkurranseevnen vil derfor forverres ytterligere.
Men låner ikke folk for mye?
Husholdningenes gjeld vil naturlig nok vokse raskere enn deres inntekter nå som de har rekordhøy sparing, stigende boligformuer og økende verdier i sine verdipapirfond ute og hjemme.
Alt dette kan endre seg, hvis for eksempel oljeprisene skulle stupe og europeisk økonomi på nærmest mirakuløst vis bedres, men leser du regjeringens Perspektivmelding ligger det an til sterk vekst i norsk rikdom det neste decennium.
Det er faktisk viktig å vite hvilken verden du er i, når regjeringen skal utforme politikk.
Mange vil si at det er behov for renteoppgang, slik at boligprisene kan stagges.
Men hva er vel vitsen i å stagge prisene på noe vi trenger å produsere mer av? Til en gitt etterspørsel kan egentlig bare tilbudet bedres på én av to måter:
Enten må prisene opp eller så får det offentlige stå for utbygging.
Når det gjelder husholdningenes gjeld, må jeg bare innrømme at min forstand står stille. Leser en perspektivmeldinga ser en at regjeringen legger til grunn at oljefondet, som allerede er halvannen million kroner per norske familie, skal dobles i nær fremtid.
Er det virkelig klokt å ha svært så høy sparerate i forkant av en slik formuesvekst?
Er undertrykt konsum i de nærmeste år et bidrag til den langsiktige finansielle stabilitet?