Avisene er fulle av prognoser for boligprisene i år, men spiller det noen rolle? Du skal neppe flytte i løpet av året, og det er fint lite hjelp i å vite at boligprisene skal stige de neste månedene, hvis de snur ned igjen, litt over prognosemakerens horisont.
Det du har bruk for er en idé om hvordan boligprisene går på litt sikt. Har kan vi støtte oss på arbeidet som gjøres av verdens fremste økonomer i Det Internasjonale Pengefondet (IMF). De spår utviklingen i verdensøkonomien hele fem år frem i tid, noe som angår deg direkte.
Du vil bli forbauset over å lese hvor viktig globale forhold kan være for boligverdien din.
For den halve milliarden mennesker som bor i EU ventes bare beskjeden økonomisk vekst i årene som kommer, skal en tro ekspertene i IMF. EU-landene vil slite med svake statsfinanser og høy arbeidsledighet. Trolig vil den europeiske sentralbanken holde rentene nær null i alle disse år.
Med andre ord: Minimerte EU- renter i fem år, minst.
Nullrente i våre naboland legger føringer på våre egne renter som neppe kommer til å stige vesentlig uten at vi får en massiv etterspørsel etter norske kroner, med uhyre sterk kronekurs som resultat.
Boliglånsrentene kan da heller ikke stige nevneverdig. All den tid boliglånsmarginene i dag er relativt høye, er det heller grunn til å tro at boliglånsrentene vil falle. Vedvarende sterk kronekurs og høy konkurranse bankene i mellom vil dermed i sum gi oss lave boliglånsrenter i årene som kommer.
Stabile eller fallende boligsrenter er en ganske så viktig bærebjelke for boligprisene i årene som kommer. Viktigere er imidlertid det antatte behov for boliger og betalingsevnen til de som måtte ønske å eie dem. Gitt de svake utsiktene for våre naboland er det naturlig at innvandringen til Norge fortsetter med uforminsket styrke. Med skyhøy arbeidsledighet har ungdom i mange europeiske land lite håp om å oppnå et middelklasseliv – hvis de forblir i sine hjemland.
Flytter de til Norge kan de derimot vanskelig unngå å få det.
Men har de penger? Eller rettere sagt har Norge stigende inntekter de neste fem årene, slik at folks lønninger kan stige?
Skal en tro IMF, så har vi det, selv om oljeprisen skulle falle noe tilbake vil den norske stat fortsette å gå med enorme overskudd. Da halvparten av den norske befolkningen har sine hovedinntekter fra offentlig sektor (enten via arbeids – eller trygdeinntekter), er det all grunn til å regne med at gode statsinntekter strømmer fritt ut i befolkningen, på den ene aller andre måte.
En prognose som er konsistent med IMFs anslag for verdensøkonomien, tilsier da at boligprisene vil kunne stige noenlunde i takt med nordmenns inntekter.
Fem-års prognosen er da at det bør være rom for en prisvekst på om lag en fjerde del av dagens nivåer frem til utgangen av 2017.
Her vil det nok bli betraktelige variasjoner mellom ulike regioner, byer, bygder og bydeler. Der hvor folketallet er på retur, og der hvor næringsgrunnlaget forvitrer, vil boligprisene utvikle seg svakt. Rundt Oslofjorden er det generelt sterk folkevekst og et myldrende næringsliv. Her ligger forholdene til rette for vekst i boligprisene som er høyere enn landsgjennomsnittet.
Akkurat hvilke boliger som vil stige mest skal kloke økonomer holde seg for gode til å være for sikker på, men skitt au.
Boliger som har gleden av gode kommunikasjoner, gode lysforhold og fritt utsyn fra rause balkonger er de jeg har mest tro på. Har du en sentrumsnær bolig som oppfyller disse kriteriene og som i tillegg har peis, heis og garasjeplass, ja da har du trolig både gleden av å eie en fin bolig, og lykken av å sitte på et godt investeringsobjekt.