– Jeg håper noen tror på det vi sier, er gårsdagens gullkorn fra en tvilende, meget bekymret kypriotisk finanstalsmann.
Kypros fikk i helgen sin redningspakke, hvilket burde glede noen og enhver, men som alle spekulanter nå vet: Markedene liker det definitivt ikke.
Det er tre problemer med avtalen.
Hvorfor kom du så sent?
Først litt om løsningen. Kypros er et lite land med nær 900 000 mennesker, som inkluderer en stor gruppe utlendinger, i hovedsak fra Storbritannia og Russland. Med sine tette bånd til depressive Hellas og tynget av sin overdimensjonerte banksektor (7 ganger BNP), som var helt avhengig av eksterne innlån, var kypriotene særs sårbare for finansiell uro.
Det er egentlig ikke til undres over at finanskrisen ble spesielt ille på Kypros, den største gåten er at det gikk så lang tid før det smalt.
EU lederne har nok tenkt at problemene i andre land var mer akutte, og at en kunne rydde opp i kypriotenes problemer på et velegnet tidspunkt. Presidentvalget i februar hvor en ny og konservativ president ble valgt, var en gyllen anledning til å få jobben gjort.
Avtalen er noe mindre omfattende enn ryktene på forhånd tilsa. Nær 120 milliarder norske kroner, hvor bare 75 mrd er friske penger fra EU, kan være for lite til både å rydde opp i bankene, og inngi tilstrekkelig tillit hos investorer til at den økonomiske veksten kan ta seg opp igjen. Uten raushet fra nord vil det ta mange år før Kypros sitt BNP gjeninnhenter det tapte.
De siste knappe 45 milliarder kroner skal tas ved å skattelegge innskyterne i landets banker.
Problemer med avtalen
De sterke ’’risk on’’ markedene på nyåret har trolig påvirket betingelsene, og gjort EU folket gjerrigere enn de ville vært hvis kreditt- og aksjemarkedene var skjøre og vanskelige. EU er tydeligvis blitt mer risikovillig, når de nå krever at den kypriotiske regjering skattelegger bankinnskudd, med en engangsskatt på opptil 10 pst av saldoen. Dette er første gang at EU tillater noe slikt. Her i ligger det andre problem. Ikke bare er beløpene muligens for små, men det å angripe innskytere kan skape en farlig presedens.
Det normale er at aksjekapitalen skal slettes, før ansvarlig kapital nulles, og obligasjonseiere eventuelt skades. Innskyterne skal normalt beskyttes. Enn så lenge er ikke innskytere i andre land for urolige, men dette kan for endre seg. Innskyterne i mange sør-europeiske land vil nok frykte det verste – en god stund fremover.
Jo mer vellykket denne dristige strategien er, jo større sannsynlighet er det for at den blir brukt andre steder. Italienerne følger nok nøye med. Derfor vil trolig markedene bruke litt tid på å gjenvinne kontroll over sine nerver.
Det tredje problem for dette området i Middelhavet, er at det garanterer et nytt resesjonsår langs middlehavets strender. Alle innstramningstiltak, uansett hvor nødvendig de måtte være, vil dempe trafikken på kjøpesentrene og hos eiendomsmeglerne. Faller eiendomsverdiene hardt på Kypros og i Hellas, kan det påvirke boligmarkrdene også i andre land.
Virkninger for Norge
For vi som har vært på Aya Napa er det ikke noe sjokk at det her kan bli litt krøll i regnskapene.
Noe godt kommer det også ut av kypriotenes tragedie. Norsk ungdom får enda billigere fester enn de gjorde i fjor. Det ergrer de store, men noen små vil det more.
Sist, men ikke minst, er trolig uroen på Kypros dråpen som får begeret til å renne over på Bankplassen.
Et nytt rentekutt fra Norges Bank er blitt langt mer sannsynlig, enn det var før inflasjonsrapporten ble presentert torsdag i forrige uke.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe.