I dag er amerikanernes royale dag, eller det nærmeste amerikanerne kommer til å ha et kongelig spektakulært show: Innsettelsesseremonien av den amerikanske president.
Kanskje nettopp fordi amerikanere ikke har noe kongehus, så setter de umåtelig pris på det de kan få av slike seremonier. Det hevdes at ved siste seremoni, som riktignok var mer historisk, med Barack Obamas første innsettelse, ga utallige klikk kollaps i serveren til produsenten av Michelle Obamas hansker.
Uansett er dagen et greit tidspunkt å si litt om Obamas første år, USA i dag og hva amerikanerne har i vente; Past, Present, Future.
Past…..
Økonomien i Obamas første periode var preget av to hovedoppgaver: Å rydde opp etter finanskrisen, og å gjennomføre USAs største helsereform. Oppryddingen var allerede begynt i president George W. Bush siste dager ved bevilgningen av TARP-midler; disse første redningspakker som skulle bli så avgjørende for bergingen av USAs finansindustri.
Den fortsatte med kortsiktige stimuli som skatteletter og økte overføringer til delstatene. En ekspansiv finanspolitikk som trolig hindret et mer alvorlig tilbakeslag i økonomien. Stimuliene var imidlertid ikke store nok til å hindre en forferdelig svak utvikling i arbeidsmarkedet. På brede mål er i dag hver sjuende amerikaner stengt ute av det normale arbeidsmarked. Den formelle arbeidsledigheten har festnet seg på nær 8 pst av yrkesbefolkningen.
USAs næriingsliv har i denne perioden vært gjennom sin egne selvdrevne renselsesprosess. I Obamas tid har USA fått tilbake en halv av de fem millioner arbeidsplassene som industrien mistet siden årtusenskiftet. I telekom og programvare har amerikanerne knust sine europeiske konkurrenter og Apple-eventyret er jo en sak for seg selv. Imidlertid løser dette neppe problemene i arbeidsmarkedene. Ta børsens seks teknologi-yndlinger: Amazon, Apple, Facebook, Google, Intel og Microsoft. Tilsammen har de færre enn 400 000 ansatte – og det er deres globale bemanning.
USAs har også oppdaget enorme olje- og gassreserver i Obamas første år. Faktisk økte amerikanernes oljeproduksjon med rekordsterke 770 000 fat per dag i fjor. Økt oljeproduduksjon sto i 2012 for nær halvparten av USAs BNP-vekst. Flaks vil noen si, mens andre bruker det som nok et bevis på amerikanernes evne til å fornye seg.
Helsereformen er en ny byrde for det offentlige og for bedriftene. En ganske råflott reform som endelig gir USA noe som ligner på et medisinsk sikkerhetsnett.
Present….
Hvordan er ståa i dag? Finanskrisen er over og boligmarkedene ser ut til å ha funnet en eller annen form for normalisering. De store nedskjæringene i antall offentlige ansatte som vi så på delstatsnivå, ser ut til å være over. Økonomien ser ut til å ha en underliggende vekst på omlag to prosent per år, noe som gir rom for en sysselsettingsvekst på linje med befolkningsveksten.
2013 kan bli svakere enn dette. Betydelige skatteøkninger vil veie tungt for husholdningene i år. Uten nevneverdig realinntektsvekst vil økt forbruk måtte i hovedsak komme i form av redusert sparing. Jeg har mine tvil foran dette året. Et år som unektelig ser mer ut som et konsoliderings-, enn et oppsvingsår.
Vedvarende høy arbeidsledighet sikrer nullrenter i sentralbanken i overskuelig fremtid.
Future
Hva så med fremtiden?
Amerikanerne har mange av de samme utfordringer som verden forøvrig. En aldrende befolkning med en ineffektiv offentlig sektor. For lite helsepersonell og for mange administratorer, byråkrater og advokater. De har imidlertid også unike fortrinn. Rike er de fortsatt på naturressurser, de har fortsatt verdens hovedvaluta som folk villig kjøper til (selv) null i rente, og de har en voksende befolkning.
Hovedutfordringene er og blir arbeidsmarkedet. Det er vanskelig å se noen meningsfyll bedring her i de kommende år. Antagelig vil arbeidsledigheten falle på den naturligste måte. Dagens ledige vil gradvis bli eldre og gå over i pensjonistenes rekker.
Før eller siden går det nok bra. Som Winston Churchill sa: Amerikanerne gjør alltid det rette – etter å ha prøvd alle andre alternativer.