I de fleste renteanalysene som harver rundt i det norske økonomimiljøet så har rentekutt store og positive vrikninger på den økonomiske veksten. Det er i hvert fall fire grunner til å reise spørsmål rundt fortegnet på renteeffekten – i hvert fall hvis en ser på litt lengre sikt.
Forbruk – rentekutt skal lede til et hopp i forbruket ved at det blir mindre interessant å spare. I det moderne Norge hvor folk har større finansielle tilganger enn lån, og hvor befolkningen eldes, er det imidlertid ikke opplagt at pris-effekten (det at forbruk i dag er blitt billigere enn forbruk lenger frem i tid) oppveier den såkalte inntekts-effekten (rentenistene får dårligere råd).
Eksport – Det er en del av samfunnsøkonomenes trosbekjennelse at rentekutt svekker krona -AMEN. Det siste året har vi imidlertid mistet om lag en tredjedel av rentenivået samtidig som at krona har styrka seg. Valutakurser er som alltid kun relative størrelser og hvis risikojustert avkastning faller mer ute enn hjemme, så bør faktisk krona bli sterkere. Også på endringsform er alt i valutamarkedene relativt.
Investeringer – lavere renter driver opp investeringer spesielt hos de som ikke skjønner bakgrunnen for at rentene er lave. Årsakene til at rentene i vår verdensdel er lave er selvfølgelig sammensatte, men det munner ut i et omforent scenario hvor konjunkturene er svake (tidene dårlige) på et lavvekstkontinent. Investeringer er dermed mer risikable enn før. Ja, sentralbankene pløyer marka med sine renter, men det oppveier ikke de økte risikopremiene i næringslivet. Lave renter er derfor dårlig nytt.
Investorer som ikke ser at deres fortjenestemuligheter er desimert, men som kun gleder seg over billigere lån til sine nybygg og innovasjoner, vil lett tape mye av sin egenkapital i det de overinvesterer i mørtel og stein, dippedutter og dingser.
I sum kan en si at rentekutt til næringslivsledere som ikke ser at deres fortjenestemuligheter er svinnende, lett blir skadelig for økonomiens langsiktige helse, selv om det i en overgangsperiode bygges mye nytt og satses friskt.
Finansnæringenes resultater – nær sagt uansett sammenheng så ser en ofte at finansaksjer stiger i verdi når rentene kuttes. Aksjemarkedene har klokketro på at kredittveksten tar seg opp når rentene faller. Som antydet overfor var imidlertid tre måneder NIBOR 3,08 pst i oktober i fjor, mens den i dag er rett under 2 pst.
Og kredittveksten?
På de bredeste mål (K3) har kredittveksten falt fra 6,7 pst i oktober i fjor til drøye 5 pst nå.
Også bankenes avkastning på egne midler faller når rentene går ned. Heldigvis (for dem) har bankene klart å øke marginene det siste år, men det er uklart om dette er en varig eller forbigående bedring.
Oppsummert, for de som måtte være i tvil om min prognose: Norges Bank kommer til å kutte rentene før jul uten at det skjer så veldig mye annet enn at boligprisene stiger med et par ti-delers prosent.