Når legene endrer medisin

by | 09. October 2012 | Internasjonal økonomi, Norsk økonomi

IMF holder i disse dager sin årskonferanse. Denne gang i Japans hovedstad Tokyo.

Her nedjusterer denne autoritative prognosegiver, verdens pengedoktor om du vil, sine anslag for global økonomisk vekst med noen ti-delers prosentpoeng – både for i år og neste år. Samtidig advarer IMFerne om at det kan gå ganske så ille for verdensøkonomien hvis politikerne fører en helt feil økonomisk politikk.

Naturlig nok vil du kanskje si, men det som er helt nytt og litt pinlig er at de lærde økonomer endrer på sin foreskrevne medisin. Nå har IMF kommet frem til at deres tidligere så varmt anbefalte hestekur er farlig. Det kan være at det i det lange løp er fornuftig å øke sparingen, men ikke nå. På kort sikt blir pasienten sykere av den tidligere foreskrevne hestekur. Økt sparing gir på kort sikt fallende produksjon og inntekter.

At de senere års innstramningspolitikk har gjort større skade enn ventet på innenlandsk etterspørsel, kan det ikke være tvil om.

Hellas som har holdt på med innstramninger over flere år, er nærmest i en depresjon. Ingen lysning i sikte.

Spania merker også at det ikke er helt enkelt å stramme inn. Selv om skatter økes og offentlige utgifter kuttes, er det vrient å få ned de offentlige underskuddene i en velferdsstat hvor samfunnet skal hjelpe de som blir arbeidsledige, de som mister alt og i siste instans de som taper sin helse.

Det litt kinkige er at spanjoler ikke har gjort annet enn det nettopp IMF rådet dem til da krisen inntrådte. IMFs ivrigste elev. Óle!

Etter finanskrisen var det kun snakk om pensjonsreformer, nedskjæringer i offentlige budsjetter og skatteøkinger for å få liv i spansk økonomi. Nå erkjenner IMF at den såkalte finanspolitiske multiplikator trolig er større enn én. Med andre ord vil 100 euro i netto budsjettkutt gi mer enn dette i umiddelbar produksjonsnedgang i økonomien. Finanspolitiske innstramninger slår mye hardere enn IMF tidligere trodde. Jo mer de utsatte økonomier kutter budsjettunderskuddene, desto verre helse får de.

Det haster for IMFerne å få frem den nye resept: Ikke kutt for mye!

IMF roper nå ut sine nye råd med megafon fordi mange land er på vei til å gripe til store innstramninger i finanspolitikken. Globale utfordringer oppstår når relativt små økonomier som Spania og Hellas tråkker på bremsene. Mye verre for verdensøkonomiens helse er det hvis innstramningene i store økonomier som Frankrike, Italia og Storbritannia skulle bli skadelig store. Spesielt nå hvor veksten i verdensøkonomien er på full fart ned, er det farlig å stramme til for mye i finanspolitikken.

Storbritannia får faktisk en advarsel. IMF ber britene eksplisitt vurdere å drøye og redusere sine vedtatte og planlagte budsjettkutt. Ikke helt ulikt det undertegnede gjorde for et år tilbake.

Også for Norge har rådene betydning.

Regjeringens siste statsbudsjett tilsier en fortsatt økning i bruken av oljepenger. En moderat vekst, men likevel et budsjett uten brems. Hvis finanspolitikken virker symmetrisk, er det da ikke tvil om hva som bør gjøres hvis ting tar litt av i Norge. Skattene bør økes og utgiftene kuttes.

IMFs nyeste arbeider kan tolkes som at det er finanspolitikken og politikerne som bør styre konjunkturforløpet – ikke renten og Norges Bank.

Kategorier

Siste innlegg