Næringslivet er som planter. Med en riktig dosering av kapital kan de fleste velskjøttede bedrifter blomstre. Får de derimot for mye, kan de nærmest drukne i næringsstoffer.
Doseringen av kapital er spesielt vanskelig i tider som nå, hvor mange sentralbanker gjør alt de kan for sikre bedriftene billig kapital. Ikke bare har sentralbanken i Japan, USA og Storbritannia minimert sine renter, men de har også skuffet ut det de kaller likviditet, men som i virkeligheten også innebærer en god del kredittgiving med egenkapital på spill. Sparingen og investeringene blir selvfølgelig sterkt påvirket, men kanskje på andre måter enn myndighetene tenkte seg.
Ja, kredittpremiene har falt og bankenes tap reduseres ved store rentekutt og offentlig kjøp av ulike kredittpapirer. Imidlertid vil verdipapirkjøp, som driver kursene og fortjenesten høyere i dag, legge opp til lave rentemarginer og mulige kursfall i det kjøpsprogrammene opphører. Den kortsiktige lønnsomheten bedres, mens den langsiktige helse svekkes.
Faktum er at gratis eller svært billige sentralbankpenger oppfordrer både til tradisjonelle investeringer og til nye spekulative satsinger.
Finanstilsynenes rolle blir viktig, nettopp fordi de må forsøke å begrense de mulige skadevirkningene nullrentepolitikken får. For næringslivet og de profesjonelle investorene er det imidlertid vanskelig å sette begrensninger. Faren er at når de profesjonelle får for god tilgang til investeringsmidler, så vil de investere litt for mye, litt for lenge.
Et eksempel på problemene med langsiktige overinvesteringer er dagens kursutvikling på de kinesiske børsene. Her faller kursene til nye bunner, nærmest uke etter uke. Legg merke til at overinvesteringer i det lange løp reduserer prisene og fortjenesten i de berørte næringer. Noe av det samme har vi sett i norske skipsfartsnæringer og i norsk landbruk. Bøndene klager over svak lønnsomhet i store deler av jordbruket, men noe av forklaringen på den svake lønnsomheten ligger i enorme investeringer i landbruksmaskiner og i driftsbygninger.
De som tror på et krakk i boligmarkedene kan få rett der hvor det blir bygget for mye. Mye viktigere enn kvadratmeterprisen på boliger er nybyggingen av boliger. Jo mindre som bygges, desto sikrere er boligverdiene.