For noen år tilbake var jeg på Bali, hvor jeg en strålende morgen hadde forvillet meg ut på et surfbrett. Lettere i bakrus satt jeg, i selskap med et par australske karer, på innleid surfbrett i påvente av neste bølge. Bølgene kom plutselig og var voldsomme.
– Surfs up, ropte de da bølgene kom rullende. Bølger jeg aldri klarte å mestre.
Derfor har de ansatte i Norges Bank min fulle sympati nå som pengehavets bølger slår inn over Bankplassen. For nå er det virkelig ’’Surfs Up’’ for Olsen-banden i valutamarkedene. Litt uventet at det skulle skje nå, men slik er nå engang livet i disse usikre tider.
Hvorfor må det ageres? Jo, NOK/Euro = 7,29 og krona kan bli enda sterkere ved neste bølge.
En slik valutakurs må sentralbanksjef Øystein Olsen og hans medarbeidere gjøre noe med. Den som tier, samtykker. Norge vil over tid ta skade av en slik kronekurs fordi den vil uthule konkurranseevnen og innstasviljen til det lille vi har igjen av tradisjonell konkurranseutsatt næringsliv. Her må det gjøres noe, ellers går våre forsøk på inflasjonsstyring med en fritt omsettelig valuta helt galt.
I dag er det vel egentlig bare et spørsmål om når Norges Bank senker sine signalrenter, gitt at sentralbanken har forpliktet seg til et uoppnåelig inflasjonsmål som nå risikerer å falle helt ut av syne.
Hva ellers enn rentekutt kan sentralbanken gjøre? Her er noen idéer til kampen om krona, eller inflasjonsmålet om du vil. For vær ikke i tvil, dette er krig.
1) Senk foilrenten – Dette er et velprøvet tiltak som (normalt) gir rask effekt på valutakursen. Rask, men kanskje midlertidig? Ser vi på endringen i mars, da foliorenten ble kuttet fra 1,75% til 1,5%, ga det en svekkelse av valutakursen som varte noen måneder, inntil ryktene begynte å gå om at også den europeiske sentralbanken måtte kutte rentene, hvorpå kronen styrket seg igjen.
2) Kutt reserverenten – Reserverenten er den rente Norges Bank tilbyr bankene for beløp overskytende det den enkelte bank får tildelt på sin foliokvote i sentralbanken. Mitt råd er at denne kuttes til null, snarest mulig.
3) Øk de systematiske valutaintervensjonene – Norges Banks månedlige valutakjøp, som tar sikte på å oppveie oljeinntektenes valutaeffekter, kan økes. Prinsippfaste mennesker vil rynke på nesen av slikt, men i tider som nå, hvor vi i virkeligheten utkjemper en valutakrig, skal man være forsiktig med å være for prinsippfast. I krig er som kjent alt tillatt.
4) Angrip – Norges Bank kan jo prøve å selge kroner aggressivt, håpe at utlendinger trøtner, og at kronekursen holder seg eller faller tilbake. Men action er ikke helt vår stil, så vi får hoppe videre til punkt fem.
5) Prat – nye taler om hvor vanskelig det er for Norge å leve med en sterk kronekurs. Dette er fine greier og er det noe vi nordmenn er gode på så er det jo å prate. Imidlertid er det tvilsomt om bare prat vil svekke krona nevneverdig.
6) Reis til Sveits – sett et tak på hvor sterk krona kan bli og lov ubegrensede salg av krona (og kjøp av skadeskutte Euro). Dette er ikke å anbefale. Resultatet blir at hvelvene (eller minnepinnene) på Bankplassen vil fylles opp med usikre euro inntil også Norges kredittkvalitet er truet. Sveitserne kan umulig sove godt om natten, nå som store deler av deres nasjonalformue er avhengig av at samfunnene i Sør-Europa ikke kollapser.
7) The final solution – kapitalreguleringer. En Pandoras eske jeg er litt usikker på de langsiktige konsekvensene av. Det kan godt være at dette ikke er til å unngå, men jeg klarer ikke se alle virkningene av at vi innfører fysiske reguleringer i valutamarkedene igjen. Er det noen som har tips for fordeler/ulemper med valutareguleringer er det bare å komme med forslag. Alt hjelper.
Morgenene på Bali endte stort sett med at jeg falt i vannet etter et par sekunder på brettet. Vi får ønske Olsen-banden en bedre skjebne når kapitalen nå slår inn over Norge.