Norges Bank vil tilpasse sine signalrenter til omverden. I så fall får vi både ett og to rentekutt det nærmeste året.
De første høstblader har falt fra trærne og det er vel på tide å komme i gang med høstens arbeidsoppgaver. Jaktfolket pusser børsene sine i forkant av høstjakta, mens vi makroøkonomer må file på våre renteanslag.
Da min forståelse av selve rentedannelsen i Norge er litt annerledes enn mange andre makroøkonomer må jeg imidlertid bruke litt tid på den biten, før jeg kommer med mine rentegjetninger.
Rentedannelsen i Norge
I mitt tankeskjema er norske renter lik de utenlandske pluss/minus et påslag. Et påslag som kan variere med tidene ute. Som et utgangspunkt legger jeg til grunn at norske interbankrenter normalt bør ligge et prosentpoeng over Euribor-rentene som smies i Frankfurt. En forskjell som kan begrunnes med forskjell i vekstutsikter når vi sammenligner oss med de 17 Euro-landene.
Norge bør kunne ha en vekst i BNP som er ett prosentpoeng over det Euro-landene har, hvis vi spiller kortene våre godt. Der vi har sterk befolkningsvekst og sterke statsfinanser, sliter landene som deler den felles euroepiske valuta med svake fødselstall og økonomisk vanstyre.
Alternativt kan en tenke seg at europeiske land plutselig setter i verk en reformpreget politikk som har stor suksess og som bringer dem tilbake til sterk vekst. I så fall kan deres vekst overraske oss alle positivt. Likeledes kan vi rote det til og få en systematisk svakere vekst enn våre muligheter tilsier. Alt er selvfølgelig mulig.
Mitt hovedscenario blir likevel at Norges pengepolitiske handlefrihet tilsier at vi vil ha mulighet til å holde renta stabilt maksimalt ett prosentpoeng annerledes enn Euro-renta. Selvfølgelig vil det være uker og måneder hvor forskjellen kan være større, men markedskrefter vil over tid tvinge oss tilbake til folden igjen. Har vi for høye renter vil investorer flokke til Norge og drive kronekursen opp og renta ned. Holder vi for lav rente vil det motsatte skje.
Hva det betyr fremover?
Nå som Euro-rentene ligger på i underkant av et halvt prosentpoeng vil det i så fall være et press nedover på norske interbankrenter til vi når om lag 1,5 pst. Dette må sammenlignes med dagens nivå for 3-mnd NIBOR på 2,16 pst, og markedenes forventninger om en nedgang på et kvart prosent i månedene før jul.
Akkurat når og hvordan rentene vil falle er litt uklart, men jeg tipper at Norges Banks første rentekutt kommer i kjølvannet av nye lettelser fra Den Europeiske Sentralbanken (ESB) denne høst. Desembermøtet til Norges Bank ser fortsatt ut til å være den mest aktuelle måned for rentekutt.
I sommer har vi fått erfare hvordan ESBs ekspansive politikk slår inn i Norge. I vinter tilførte ESB Eurobankene store midler. Midler som ble delvis brukt til å innfri gamle og dyre innlån, samt som grunnlag for nye satsinger i kredittmarkedene. Nå i sommer fulgte ESB opp med rentekutt som ga europeiske banker et sterkt behov for å søke nye plasseringsmuligheter. Muligheter som de fant i det norske marked. Kronekursen styrket seg og våre kredittmarginer falt. Også ved neste runde med lettelser fra ESB, vil vi trolig merke kapitalinngang til Norge. Hva ellers skal europeiske banker gjøre med sin overskuddskapital?
Høstens bebudete pengepolitiske stimuli i Eurolandene vil neppe være nok til å løfte deres økonomier ut av sin plagsomme lavkonjunktur. Mange Euro-land sliter fortsatt med innstramming på offentlig budsjetter og fallende eiendomsmarkeder. Det vil de også gjøre hele neste år.
Når det ikke er nok med høstens dose av billige penger, og det vil det neppe være, vil ESB trolig til våren bli mer aggressive og kjøre nok en runde med stimuli. Også etter denne innsprøytningen av likviditet vil det norske pengemarked merke lavere kredittmarginer og sterkere kronekurs. Dette må Norges Bank tilpasse seg.
Trolig vil vi derfor ha en foliorente i Norges Bank på ett prosentpoeng sommeren 2013, etter et nytt (og siste) rentekutt til våren. Den norske 3-mnd renta bør da kunne stabiliseres på om lag 1,5 pst. Boliglånsrentene vil da stort sett ligge mellom 2,5-3,0 pst.
Et slikt hovedscenario er beheftet med usikkerhet, men det er ikke så veldig annerledes enn hva markedene i dag priser inn for 2013. Og ikke så veldig ulikt det vi spådde i fjor høst.