Onsdagens rentemøte er bare en transportetappe på veien mot rentekutt
I løpet av sommeren har det blitt stadig tydeligere at Norges Bank holder på å miste kontrollen over Norges pengepolitikk. Vi er åpenbart på en ferd mot europeiske tilstander i våre kredittmarkeder. En ferd som ikke er helt ulikt den vei de fleste andre små vest-europeiske land har måttet gå. En ferd som har sin neste transportetappe ved Norges Banks rentemøte kommende onsdag.
Mye har skjedd i sommer. Ved sitt møte i begynnelsen av juni satte Den Europeiske Sentralbanken ned renta til null for bankers innskudd i sentralbanken. Rentemarkedene i flere nord-europeiske land trakk markert ned i ettertid, drevet av investorer på desperat jakt etter avkastning. Noe av pengene fant veien til Norge, og vi fikk i løpet av juli en betydelig nedgang i pengemarkedsrentene, samtidig som kronekursen steg.
Hvilken betydning du tillegger utviklingen i disse sommeruker avhenger av om du tror pengestrømmene vil fortsette eller ei. Kanskje er det bare sommerblaff, men gitt at Europas utfordringer bare blir dypere i årene som kommer tror jeg vi må påregne flodbølger av sparemidler inn over båtripa til det norske pengemarked. Ikke hver dag eller uke, men tilstrekkelig ofte til at Norges Bank må agere.
Pengeflommene vil sette Norges Bank på stadig større prøver, med lavere norske renter som resultat.
Andre land har vært igjennom slike prosesser før. I august i fjor kjempet den sveitsiske sentralbanken en durabelig kamp med valutamarkedene. Sveitseren forsøkte å få ned verdien på sin franc ved å kutte rentene, men overmakten ble for stor. I begynnelsen av september i fjor ble det derfor innført en helt ensidig fast valutakurs mellom den sveitsiske franc og Euro, eller rettere sagt et tak mot Euro. Skulle kursen stige for mye, lovte den sveitsiske sentralbanken å intervenere ubegrenset for å få kursen på sin kjære franc ned igjen.
Det nye nå i høst er at den svenske kronen har blitt valutahandlernes yndling. Faktisk slår investorer gjerne den norske og svenske krona sammen og kjøper litt i hver, til tross for at landene er ganske ulike.
Der Norge og Sverige er ganske så like er at vi begge har relativt høye renter. Ikke i forhold til vår forhistorie, men til våre naboland i dag. En annen likhet er at vi begge har god kredittverdighet og store overskudd i utenrikshandelen. Denne forlokkende kombinasjon av meravkastning og mindre risiko får noen og enhver til å skifte midler ut av Euro og inn i enten (eller både og) norske/svenske kroner.
Svenskene som ikke har så mye naturressurser som oss, vil ganske raskt tvinges til å kutte sine renter – og det til gagns. Svensk industri tåler ikke en videre styrking av sin krone fra dagens nivåer.
Utover høsten blir det derfor et stadig sterkere press for at også Norge må trå de samme stier som andre små land har måtte ta. Derfor er det ganske fornuftig av markedene å prise inn et rentekutt fra Norges Bank i desember.
Onsdagens rentemøte er en pause på veien.
Norges Bank ble tvunget til å senke både sin signalrente og sin rentebane i årets første måneder. Denne gang vil de sikkert bare ta det med ro og holde rentene uendret, men kanskje får vi høre mer om hvor realistiske markedets forventninger er?