Høstens makroøkonomiske utvikling vil avhenge helt og holdent av politikernes valg
I dag er første skoledag. Starten på høsten om du vil. En dag som kanskje er et godt utgangspunkt for å se frem til hva som blir høstens viktigste begivenheter. Som alltid er det nye nøkkeltall som fanger medienes oppmerksomhet, men akkurat denne høst blir det neppe de som står i fokus i finansmarkedene.
Politiske valg vil derimot være svært så avgjørende for utviklingen i både aksje- og rentemarkedene neste år.
I USA er det presidentvalg. Mange karakteriserer det som et skjebnevalg for amerikanerne. Den sittende president Barack Obama utfordres av den konservative Mitt Romney. Som seg hør og bør i et demokrati er det store forskjeller mellom kandidatene på mange områder. Når det gjelder innretningen av finanspolitikken, som jo er så viktig for økonomiens samlede tilvekst, er det større uenighet. Begge ønsker å redusere budsjettunderskuddet i statlig sektor, men den republikanske kandidat ønsker seg større skattekutt enn den sittende president. Kutt som skal oppveies av nedskjæringer i de offentlige budsjetter. Det skal godt gjøres å skape normal økonomisk vekst hvis det offentlige strammer for mye til. Dagens vedtatte budsjett åpner for massive budsjettkutt neste år. Uten at noen gjør noe aktivt, og endrer disse vedtatte budsjettene, får vi et betydelig tilbakeslag i amerikansk økonomi neste år.
I Europa er det også skjebnesvangre valg som må tas. Også her er utfordringene knyttet til budsjettpolitikken og til de valg som må gjøres for å holde Euro-systemet samlet. I mitt sinn vil det være naturlig å la insolvente stater misligholde sin gjeld – på en kontrollert måte. Et nærliggende alternativ er å la offentlige instanser som IMF, EU og Den Europeiske Sentralbanken (ESB) ta regningene mot at de skadeskutte økonomier som hjelpes, gjennomfører årelange hestekurer.
I Kina er det Folkekongress i høst hvor ikke bare store deler av maktapparatet skal skiftes ut, men hvor det også må fattes vedtak om stimuli til en økonomi som raskt mister fart. Kina er på vei mot meget lav økonomisk vekst hvis intet gjøres.
I Norge råder det forsiktig optimisme i det meste av landet. Det er store spenninger mellom de deler av økonomien som er hektet på de gode tidene i olje- og energinæringene og de som sliter i konkurranseutsatt næringsliv. I sum får imidlertid gjennomsnittsnordmann en hyggelig utvikling med sterk vekst i både kjøpekraft og boligpriser i tiden fremover.
Her hjemme er den viktigste utfordringen knyttet til pengepolitikken. Det har i løpet av sommeren vært et press ned på norske renter som tilsier at vi får et rentekutt fra Norges Bank i løpet av høsten. Det er ikke helt opplagt at det kommer, men det vil trolig være en klok politikk hvis en ønsker å hindre en videre stigning av krona.