Hundedagene, eller røtmåneden, er etter vår kalender fra 23. juli til 23. august. Ifølge folketroen har mat lett for å råtne i denne perioden, og hunder har lett for å bli gale.
I oldtidens Egypt observerte man at Hundestjernen (også kjent som Sirius) startet sin stigning samtidig som at Nilen begynte å stige og den varmeste tiden på året startet. Man trodde stjernen var skyld i elvens stigning og kalte den påfølgende måneden (den tiden da solen passerer gjennom Løvens tegn) for hundedagene.
Mange mener også at vepsen blir ekstra hissig og tilstedeværende i denne perioden og at sår vil ha vanskelig for å gro. Generelt kan man si at noen av trekkene som omtales ved hundedagene handler om vær og natur, mens andre er mer folklore, som går på at mange ting kan «gå på tverke» i denne perioden. WIKIPEDIA, aug12
Hurra for deg som fyller fem år i dag!
Hva er det jeg tenker på? Jo, Finanskrisen vel. Rart er det hvordan årene går. I dag er det faktisk nøyaktig fem år siden likviditeten europeiske banker i mellom frøs og ESB måtte trå til med ekstraordinære tiltak: 700 mrd kroner i likviditetstilførsel. Og det på én dag.
Den 9. august 2007 var dagen da europeiske banker nektet å låne ut til hverandre, og siden den gang har finansverden aldri vært den samme. Vel, for meg begynte krisen noen dager før.
Det var slik min finanskrise startet, uten at jeg forstod noe som helst av det. Jeg satt på kontoret og drev dank i på kvelden; utredningsarbeid som vi gjerne kaller det.
Det var en fin ettermiddag i Terra Securities august 2007.
Internett TV var på og den vakre Erin Burnett underholdt i finanskanalen CNBC. Erin var på den tid finansanalytikernes værdame. Hun hadde de tre nødvendige B-er, Beautiful, Brains & Bullish, hvor den siste b kanskje er så viktig for oss som jobber i finans.
Erin var ingen novise, med bakgrunn fra Goldman, som den dag i dag er det forjettede land for unge finansanalytikere. Goldman Sachs var og er kjent for å være der de beste folka jobber. Erin var med andre ord ingen bimbo. Selv om hun sikkert ikke ville blitt toppsjef i sjappa, så oppnådde hun det de fleste finansanalytikere drømmer om; ansettelse i datidens og dagens mest respekterte og fryktede meglerhus. Nå hadde hun imidlertid forlatt Goldman til fordel for TV-kanalen CNBC som var pionéer på finans-TV. Her fungerte hun som en slags cheerleader for verdens småinvestorer i programmer hvor børsnytt ble presentert og diskutert. Diskusjoner med prominente gjester hørte til dagsorden. Også vi i Norge fulgte hennes programmer, gjerne i embets medfør. Det var fine dager.
Den 3. august 2007 tok imidlertid programmet hennes en litt uventet vending. Gjest var den forhenværende finansforvalteren Jim Cramer, også han med bakgrunn fra Goldman Sachs, og på denne tid tjent som Jim ’Mad Money’ Cramer. Jimmer’n tok litt av, for å si det mildt.
Cramer hadde i unge år jobbet som det man gjerne kaller ’’Wall Street Meat’’ i nettopp Goldman, med uendelige lange arbeidsvakter – hvor han skrev analyser, betjente kunder og tjente penger på egen bok.
Senere arbeidet han som en såkalt hedgefond forvalter. Hedge-Fond forvaltere er ikke som normale forvaltere. De kommer i litt ulike former, men de fleste av hedgefondenes forretningsider er å bruke alle tenkelige hjelpemidler for å skaffe meravkastning for seg selv og sine kunder. En lukrativ levevei hvor det meste av overskuddet tilfaller forvalteren selv, samtidig som det drypper akkurat nok på kunden til han fortsetter å fore deg med kapital.
Suksessrike hedgefondforvaltere er verdens best betalte lønnstakere. Cramer hadde det mye moro som hedgefond forvalter, men han hadde tatt det hele et skritt videre etter at han tjent seg fet og rik, ved å lage sitt eget TV-Show, også det på CNBC, hvor han nå drev litt forvaltning på si til veldedige formål. Programmet heter ’’Mad Money’’, hvor han daglig serverte (og fortsatt byr på) sterke meninger og kramgode investeringsråd til alle som ville høre på hans utbasunerte råd. Jeg hadde vel ikke ventet noe annet enn litt spøkefull finansflørting mellom de to da jeg satt meg ned for å se på CNBC den ettermiddagen, men det var noe definitivt ikke det som ble servert.
For de som ikke driver med finans kan det hele virke litt merkelig, men det er faktisk stor underholdning. I intervjuet gjør Cramer alt han kan, innenfor dannede former, for å rope varsko.
Essensen fra Cramer denne tirsdagen var: I dag er det dommedag.
Prognosene han serverte viste seg å holde stikk. Leseren må nesten laste det ned selv for å få den fulle glorie av det som uten sammenligning er det beste TV – innslaget om finans noen sinne.