Oljeprisen er djevelsk vanskelig å spå, men – for hva det er verdt – her er min prognose for neste år: 90 USD per fat.
– Dere makroøkonomer har alltid problemer med å spå dollar og oljepris, sukket en eldre kollega til meg, en dag på jobben, i en helt annen bedrift, i det forrige årtusen.
Vel, kanskje har vi lært noe siden den gang, eller kanskje ikke? Også i år har jeg bommet på oljeprisen som jo pt er vesentlig høyere enn dagens internasjonale lavkonjunktur skulle tilsi. Det plager meg, noe jeg straks kommer tilbake til.
Uansett her kommer det en prognose for neste år. Gitt usikkerheten i dagens labile verden er det kanskje riktigere å snakke om et scenario for oljeprisen? Tross alt er det fare for prishopp som følge av en mulig krig i Midt-Østen, eller omveltninger i oljerike land som Bahrain.
Med en ventet BNP vekst på om lag 2,5% i verdensøkonomien neste år bør oljeforbruket øke med om lag det halve. I så fall trenger verden å øke sin produksjon med omlag 1 million fat pr dag fra i år til neste år.
Alt er usikkert, men akkurat anslaget på etterspørselsiden er jeg egentlig ganske trygg på. Forbruket av olje vil nok følge trendene i verdensøkonomien. Selv om veksten i etterspørselen etter olje er minimal i det aldrende Europa er den betydelig i de fremvoksende økonomier, slik vi også har sett i det meste av dette årtusen.
Usikkerheten er størst når det gjelder tilbudssiden. Mange setter sin litt til at nye forekomster av olje vil øke tilbudet av verdens viktigste drivstoff tilstrekkelig til å gi et vedvarende fall i oljeprisen.
Jeg tviler på det. Noe olje vil man jo alltids finne, og noe blir litt uventet borte som følge av skuffelser i produksjonen, krig og uro. Oljetilbudet skal også måtte øke med noe mer enn en million fat per dag i årlig rate for å massere oljeprisen ned til om lag 90 USD per fat.
En nedgang i oljeprisen til dette nivået er nok betimelig gitt at Europa er i resesjon, mens den økonomiske veksten i både Kina og USA er på vei ned. 90 USD per fat ser også til å være en langsiktig forventningsrett pris, skal en tro dagens priser for fremtidig levering av råolje.
Lavere priser enn dette har jeg imidlertid vanskelig for å se kan komme, annet enn som midlertidige blaff. Skulle oljeprisen for eksempel halveres er det nok svært mange som vil øke sine strategiske lagre av denne viktige råvare, som en forsikring mot uår og krig. Spesielt nå som det er billig å bygge lagre. Lagringskostnadene vil holde seg lave gitt at verden har enorme mengder med overskuddstonnasje i tankflåten. Kostnaden ved å holde store lagre er også preget av at dollarrentene er nær null for de sikreste kreditter.
Et fall i oljeprisen vil merkes på det norske statsbudsjetts overskudd, men er en hjelpende hånd til våre naboland. En nedgang i oljeprisen på 20-30 USD per fat vil være en solid hjelp for alle oljeimporterende land som preges av dårlige tider og stigende arbeidsledighet. Faktum er at med dagens uhyre svake verdensøkonomi så er dagens høye oljepriser en alvorlig trussel for fremtidig vekst og velstand i Europa.
Mange skrale økonomier kunne trenge et fall i sine oljeregninger.
Men hvordan kan det ha seg at oljeprisen er så høy i dag? En råsterk oljepris som har gjort et nytt, og for meg helt uventet, byks det siste døgnet. Folk er ikke klar over det, men råoljeprisen er i dag rekordhøy i europeisk regning. Noe kan skyldes at Iran med sine store oljefelt er delvis utestengt fra verdensmarkedet, noe kan skyldes uventede fall i oljeproduksjonen andre steder. Likevel er dagens prisrekord et lite mysterium.
MMM, kanskje man ikke bør satse altfor mye penger på min oljeprognose på 90 USD per fat neste år for Brent Blend. Som min gamle kollega påpekte: Makroøkonomer treffer sjeldent med sine oljeprognoser.