Det er alltid artig å diskutere makroøkonomi med mine gode kollegaer. Det som slår meg imidlertid er at vi lett blir uenige om forutsetningene for diskusjonene, selve virkelighetsoppfatningen.
Slik jeg ser det går det stadig dårligere i Europa, det blir stadig vanskeligere for bankene og deres kunder å skaffe seg rimelige ’’konjunkturnormale’’ finansieringsvilkår. Og det snur ikke av seg selv. Uten aktive inngrep vil europeisk økonomi fortsette dagens resesjon inn i neste år.
Med ’’konjunkturnormale’’ vilkår, mener jeg priser som reflekterer, de markedene bedriftene og husholdningene lever i. Dette bør i dag være svært så lavt prisete lån og garantier, i de fleste europeiske land.
Kredittmarkedene vil det naturlig nok annerledes. Når bankenes svakeste kunder sliter med dårlige tider, vil banksjefene ha bedre betalt enn i de gode år, hvor kredittene var relativt billige. Dette kan oppleves urettferdig. Eller som gjeldsslaven Mark Twain i sin tid sukket:
Banker vil gjerne vil ha paraplyen tilbake – etter at det begynner å regne.
Derfor er det viktig at sentralbankene passer på å senke rentene sine i tider som nå. Sentralbankrenter er selve grunnfjellet i kredittmarkedene, og de må kuttes, slik at dets rentekutt mer enn oppveier de økte kredittpåslag som bankene tar. Kun da vil låntagerens renter falle i dårlige tider som nå.
Utfordringen er selvfølgelig at rentenivået i dag allerede er ganske nære null i de fleste store økonomier. En økning i kredittmarkedene kan ikke lenger oppveies av rentekutt fra sentralbankene. Vi er i en ny situasjon, hvor konvensjonelle virkemidler som rentekutt har utspilt sin rolle.
Ved siste rentemøtet sa den amerikanske sentralbanksjefen at han er beredt til å gjøre et tredje forsøk på kvantitative lettelser hvis den amerikanske økonomien skulle trenge det. De to første, fra tidligere år, hjalp noe på lavkonjunkturen, men greide ikke løfte økonomien ut av sin lavvekstbane.
Først ute med lettelser blir imidlertid Den Europeiske Sentralbanken (ESB) som avholder sitt siste møte før ferien om et par uker. Her trengs det kutt – i går. Nettopp fordi ESB har vært for passiv i den senere tid har problemene bare vokst og vokst. Nå trengs det betydelige tiltak for å hjelpe økonomiene og dets banker på fote igjen.
Gitt at ESBs signalrente bare er ett prosentpoeng, og at pengemarkedsrentene ligger under dette, vil selv et nytt rentekutt på et halvt prosentpoeng – en halvering av renta – bidra lite til å bedre kredittforholdene i Europa.
Det sentralbanken bør gjøre ved sitt møte 5. juli – utover det å halvere sin rente – er å fortsette å kjøpe bankpapirer, samtidig som den oppmuntrer bankene til å reise mer egenkapital. Om vi får slik hjelp er imidlertid i skrivende stund uvisst.
Det er dessverre ingen grunn til å bli for overivrig, før vi vet noe mer om hvor store de kvantitative lettelsene blir og når de måtte komme.
Uten nye lettelser i form av både rentekutt og rause kvantitative lettelser så vil europeisk økonomi bare bli svakere og svakere i tiden fremover.