– Å nei, ikke gå ned i kjelleren!, er tanken som slår oss når vi ser en skrekkfilm der hovedpersonen av en eller annen merkelig grunn oppfører seg irrasjonelt.
Kinopublikummet vet noe helten ikke aner, nemlig at det under trappa venter en skummel strupekutter. Angsten stiger der hun velger sin farefulle vei. Eller kanskje vet hun hva hun har i vente, men spiller godt? Hun, som jo er en godt betalt skuespillerinne, er vant til å skrike ut i dødsangst både titt og ofte for å glede sitt ungdommelige publikum. Sånt blir det jo penger av.
Scenene fra Athen er litt som å gjenoppleve en dårlig skrekkfilm for tenåringer, hvor vi må regne med at det til slutt blir ’’happy-end ’’- på en eller annen måte. Litt på samme måte som jeg er blitt for gammel til å la meg rive med av skrekkfilmer, er jeg også for blasert til å tro at grekerne faktisk velger å gruse sitt eget samfunn. De kommer neppe til å misligholde sin statsgjeld på en ukontrollert måte. Men jeg innrømmer at dette er å vedde på at folk er mer rasjonelle enn de gir inntrykk av å være. Av og til går faktisk også filmheltinner frivillig til sin sikre død.
Hva er skrekkscenariet?
Når vi leser om kravene til den nye stjerna i gresk politikk, det radikale Zyriza partiets leder Alexis Tsiparis, er det lett å bli skremt. Han vil reforhandle avtalene om innstramninger i greske budsjetter som den greske regjeringen inngikk for å få tilgang til lån fra IMF. Vel, gitt at avtalene på ingen måte har gjenreist tilliten til gresk økonomi er det kanskje ingen dum idé? Kanskje tåler vi å gå over avtaletekstene en gang til? Og blir de stående, er det kanskje smart å legge til noen nye avtaler som kan promotere økonomisk vekst?
La oss være ærlig. Innstramningene i Europa klarer ikke å snu dagens europeiske resesjon til noen ny oppgang. Muligens er det nødvendig at budsjettene kuttes og økonomiene reformeres, men det ser ikke ut til å være TILSTREKKELIG til å gi Europa en ny vår. Tvert imot er det all grunn til å regne med at arbeidsledigheten i Europa vil fortsette å stige både i år og neste år. I hvert fall blir det slik – med mindre vi får noen nye vekstfremmende reformer. Dette gjelder ikke bare Hellas. Mange land må stramme til i statsfinansene skal de kunne overholde sine forpliktelser til EUs stabilitetspakt. For Europas nest største økonomi, Frankrike, er det varslet budsjettinnstramninger på gode 200 mrd norske kroner i 2013. Det blir ikke oppgang av slikt.
Det er heller ikke usunt at man får til et gresk maktskifte hvor radikale, men forhåpentligvis friske, krefter kommer inn i regjeringen. Hellas er et demokrati hvor de folkevalgte har kjørt et velstående og høyt utdannet samfunn i grøfta. Det er ikke noe sjokk at folket kaster de etablerte, men små-korrupte partiene på dør.
Selvfølgelig kan dette gå helt galt, men hvis en ny gresk regjering klarer å hjelpe nord-europeiske politikere og sentralbanksjefer til å forstå at vi må ha en ny runde med vekststimulerende tiltak, så er det vel egentlig bare en fordel at de radikale overtar makten i Hellas. Så får vi håpe at embete gir forstand, og at grekerne i siste instans handler klokt.
Det er lite eller ingenting nordmenn kan gjøre fra eller til. Vi her i nord får kjøpe oss litt popcorn, lene oss tilbake og se hvordan det går. Ingen grunn til å tro at det er over i sommer. Nye europeiske kriser står i kø utover høsten, neste år og gud vet hvor lenge. Scream-filmene fikk mange oppfølgere og en god del parodier. Nye europeiske thrillere, med klisjépregede manus, kommer vi trolig også til å få se i flere år fremover.