Kinas slow train coming

Det er noen ting som er så vanskelig å unngå at de før eller siden, vel ,de blir litt uunngåelige.

I august 2010 satte Kina en uoffisiell verdensrekord. I utkanten til en av Kinas storbyer satt folk fast i en enorm bilkø. Hvor stor var den? Det tok elleve dager å løse opp køen. Dette var en tid da bordeauxviner ble solgt til skyhøye priser – bare for å tynnes ut med cola på den kinesiske elitens middager. Det var også en tid da byggingen av luksusleiligheter slo alle rekorder. Leiligheter som gjerne ble solgt til korrupte sjefer i det kommunistiske parti. 

Samlingen av alle disse absurde anekdotene ledet noen økonomer, inklusive undertegnede, til å spå at Kinas økonomi ville kjølne av i 2011. Men den gang ei. 2011 ble et nytt brakår. Noen tog er vanskelige å stoppe. Men før eller siden stopper alle tog.

De som husker Japans erfaringer vil minnes at den gjennomsnittlige BNP-veksten i Japan var 10% per år på hele 1960-tallet. Nå har Kina vokst med samme fart i nær tre ti år. Det er på tide med en pause. Det er nesten ikke til å tro at det har vart så lenge. Det er heller ikke opplagt at det er sunt at denne type vekst fortsetter.

Veksten har i stor grad vært drevet av overinvesteringer og rovdrift på alle naturressurser, inklusive mennesker.  En nylig utgitt studie fra Verdensbanken viser at Kina står i fare for å fortsette med en økonomsike vekst basert på sløsing med ressurser. De kan havne i det som gjerne omtales som midtinntektsfellen. En tilstand hvor befolkningen kommer opp på et relativt lavt velstandsnivå takket være rovdrift på sine naturressurser, men som ikke makter å skape prosesser med innovasjon og kreativitet som stadig bedrer levestandarden til folk, uten at nye råvarer må ofres. 

www.worldbank.org/en/news/2012/02/27/china-2030-executive-summary

Det interresante er at studien er et samarbeidsprosjekt mellom toneangivende kinesiske økonomer og deres frender i Verdensbanken. Det er derfor håp om at rådene tas på alvor i Beijing. I rapporten anbefaler forfatterne at Kina legger større vekt på å utvikle universiteter, bedrer satsingen på helse og fremskynder reformer innenfor finansnæringene fremfor bare å tenke på BNP-vekst. 

Uansett om Kina klarer å overvinne sine langsiktige utfordringer, er det imidlertid nå tegn til at veksten i kinesernes kjære BNP er avtagende. Bilsalget, detaljhandel, eksporttall og boligsalg er alle lavere enn forventet i årets første måneder.

Forhåpentligvis er det, som i Japans tilfelle, en ønsket vekstpause i forkant av en bølge med innovasjon og tilfredstilling av tjenestesektorens mange behov. Kina bruker for eksempel en langt mindre andel av sine inntekter på helse enn de fleste andre land gjør. Her det fortsatt mye ugjort.

Uansett, Kina kan ikke fortsette å sprenge, bygge og forurense seg til velstand. Nå er tiden kommet for mer intelligent vekst. Med større vekt å på kvalitet enn mengder.   

Lykke til.