Vi lever i informasjonsæraen. Utallige inntrykk flimrer over internett, og informasjon, analyser og rykter spres umiddelbart over hele kloden. Ikke alltid godt å vite hva som er riktig, hva som er sant. Med alle forbehold om at (keiseren i) Beijing er langt borte, er det i dag såpass mye aktivitet på nettet og tilsvarende mye sensurering at vi nå kan regne med at noe er alvorlig gærnt i Kina.
Kinas reise fra u-land til verdens viktigste vekstmotor er vel fortalt i utallige bøker og tidsskrifter. Politisk har ikke Kina kunne utvikle seg like raskt. Da de fire store moderniseringer (landbruk, industri, forsvar og vitenskap) ble utbasunert på begynnelsen av 1960-tallet var det få tanker om demokratisering. Etter Maos død ble det imidlertid hvisket om en femte modernisering – demokrati – som kunne etterfølge de fire første. Hviskinger som tidvis dør litt ut, før de vekkes til live igjen. Og ingen tvil om det, nå lever de.
Hva sier så ryktene i dag?
Vel, la oss starte med det mest dramatiske. På internett dukket det denne uke opp meldinger om skyting bak murene til regjeringskvartalene. Trolig bare tøv, men farefulle nok til at de ble sensurert bort i løpet av kort tid. Om lag samtidig skal det visstnok ha vært lagt ut bilder av en knust Ferrari hvor en av toppsjefenes sønner lå død, med et par hardt skadde bimboer i bilen. Også disse bildene ble raskt fjernet fra nettet.
Hva forteller dette?
Kina er i ferd med å skifte ut sitt lederskap. I år får vi ny statsminister som skal velges og overta etter den sittende Wen Jiabao som pensjoneres neste mars-måned. Wen har vært en populær og folkelige leder, en politisk arving etter legendariske Hu Yaobang hvis død ga gnisten til studentprotestene på Den Himmelske Freds plass i 1989. Hu var kanskje i sin tid (1915-1989) den meste folkekjære av de kinesiske lederne, både fordi han var med på den lange marsj, fordi han jobbet utrettelig for at almennheten skulle få det bedre, og ikke minst fordi han var et offer for kulturrevolusjonens herjinger. Minner om kulturrevolusjonen har tydligvis blitt vekket til live igjen. Wen som var lærling og beundrer av den forfulgte Hu, fikk avsatt Bo Xilai, en fremadstormende populist som ville gjenoppfriske Mao-tidens samhold, med fare for overgrep på enkeltindivider alá det vi så den gang. – Aldri mer kulturrevolusjon, var Wens slagord i det han avsatte Bo Xilai.
Det er fortidens spøkelser som nå går igjen. Maoistenes tro på å oppildning av massene og større vekt på inntektenes fordeling enn deres vekst, opp i mot de som ønsker å gå videre langs den kapitalistiske sti i håp om at den til slutt ender i et moderne samfunn. Inntil nylig trodde de fleste at arverekkefølgen i kommunistpartiet var avgjort, med den utadvendte Xi Jinping som ny president og den jordnære Li Keqiang som statsminister. I dag er imidlertid intet sikkert.
Det skal bli spennende å se om vi får noen omrokkeringer i den politiske ledelse etter Bo Xilais avgang.
Bakteppet til de politiske spenninger er en økonomi som raskt mister fart, et ekstremt korrupt statsstyre og politiske spenninger mange steder i landet. Hørte jeg rykte om et statskupp?
http://www.bloomberg.com/news/2012-03-09/china-s-gini-coefficient-exceeds-trigger-for-unrest-chongqing-s-bo-says.html