– Denne gangen er det annerledes, er en utskjelt konklusjon i økonomiske analyser. Du må ikke tro på slikt.
Likevel kan jeg ikke forstå annet enn at for Europas del er det virkelig annerledes nå. Euro-landenes BNP-vekst er negativ, og det er ikke mye håp om et snarlig oppsving til tidligere vekstrater.
Problemene er omfattende. Deres innbyggere har vendt seg til arbeidsbetingelser og velferdsordninger som ikke er bærekraftige i dagens globaliserte økonomi. Underskuddene i offentlig sektor er for store og konkurranseevnen er skral. Sterk konkurranse fra Asia har holdt deres eksportpriser nede samtidig som importtunge råvarer har steget i pris. Euro-landenes bytteforhold mot utlandet har derfor gradvis svekket seg. En svekkelse som fortsetter i år, takket være vinterens hopp i prisene på råolje.
Denne gradvise forverringen av produksjonen, og enda sterkere nedgang i inntektene, skjer i samfunn som i økende grad preges av eldrebølgen. En bølge av pensjonister som forsvarer sine rettigheter med nebb og klør på bekostning av ungdom som prøver å nå de første trinnene av sine karrierestiger.
Den europeiske sentralbanken (ESB) kan lite annet gjøre enn å holde rentene lave og understøtte banker og kredittmarkeder etter fattig evne.
Det verste er at ungdommen ser ut til å være i ferd med å gi opp. Enten ved å drive dank, demonstrere eller ved å flytte. Spania mistet over hundre tusen innbyggere i fjor, og det er trolig folk med relativt god helse og utdanning som forlot hjemlandet sitt.
For Norge ser det ganske så annerledes ut. Vi tjener på hoppet i oljeprisene og har ingen innstramming i vår offentlige sektor. Med tilflytting fra skadeskutte Euro-land til det forjettede nord er det også grunn til å regne med at befolkningen vår vil fortsette å øke raskt. Selv om noen av våre eksportbedrifter vil merke de dårlige tidene i våre naboland, kan i sum Euro-landenes problemer gi netto stimulanser til norsk økonomi.
Jeg regner med å ha miste en del lesere her. Norge divergerer fra Europa? Motsatt retning? Fuggedaboutit!
Men slik er altså virkeligheten. I år vil norsk økonomi akselerere nettopp fordi Europa har en lavkonjunktur preget av innstramninger og stigende oljepriser som må motes med lavere renter.
Hvor skal våre renter? Svaret ligger i kronekursen. Den svake veksten ute driver ESB-rentene til minimerte nivåer. Hensynet til kronekursen vil da tvinge også oss til rentekutt. Akkurat når kuttene kommer er egentlig bare et spørsmål om hvor sterk kronekurs som må til for å knekke Norges Bank.
Et annet spennende spørsmål er om divergensen mellom oss og Euro-landene kan vare ved?
Det er faktisk ikke umulig. Tenk på Norge som en plattform for det gode liv. I de fleste europeiske land har ungdom små sjanser til å nå et middelklasseliv. I Norge er det derimot vanskelig å unngå å ende opp som en slags gjennomsnittsmann. Det er ikke så mange prosent av Europas velutdannede ungdom som skal flytte til Norge før vi har en nær evigvarende vekstmaskin her i nord. Europas tap kan bli vår gevinst.