Disse linjer skrives før sentralbanksjef Øystein Olsens årstale kl. 1800 i kveld. Han kan overraske, men jeg er ikke spesielt spent. Ivirkeligheten er det fint lite Norges Bank kan gjøre med noe som helst.
Saken er den at det norske finansmarkedet blir i stadig større grad sammenvevd med internasjonale markeder. I Norge er rentenivået om lag halvannet prosentpoeng høyere enn i våre naboland. Det kan vanskelig bli vesentlig større forskjell mot utlandet enn det vi har i dag. På den annen side er det liten vits i å senke rentene så mye. De prosjekter som trenger vesentlig lavere renter bør kanskje heller forbli på tegnebrettet.
Det manglende handlingsrom kan illustreres med tall. Sett at Norges Bank satt opp renta med ett prosentpoeng. Da vil dagens sterke kronekurs stige noe, dagens moderate kredittvekst dempes noe og nymotens boligpriser flate ut.
For husholdninger med om lag fem millioner kroner i gjeld vil ett prosentpoeng ekstra i rentenivå gi 50 000 kroner mer i renteutgifter, eller 36 000 kroner per år etter skatt. Omregnet per måned er det en ekstraregning på 3000 i måneden. Da husholdningenes sparerate i gjennomsnitt er historisk høye 8,5% er det lett å tenke seg at noe av belastningen tas ved at det stiliserte ekteparet setter noe mindre av til sparing hvert år. Forbuket vil likevel kanskje falle litt.
Boligprisene vil kanskje stagges, noe som gleder alle bobleøkonomer. Investeringene i bolig går naturlig nok litt ned. Prisene på eneboliger er jo lavere enn byggekostnad i de fleste av landets kommuner.
Tar du derimot eksemplet med ett rentekutt på ett prosentpoeng, så vil neppe mye skje. I fjor falt rentene og veksten i privat konsum var overraskende moderat til tross for at det ble litt billigere å låne. Krona forble sterk.
Hvis sentralbankene ikke kan gjøre noe med renta, hva skal de ta seg til? Tale, så klart.
Denne uken har to sentralbanksjefer allerede vært ute og talt til folket. Den britiske sentralbanksjefen forklarte i går på sin pressekonferanse i London at han han gjort alt han kunne for å stimulere økonomien. I Storbritannia har man et minimert rentenivå, kraftig negative realrenter, en svak valutakurs og støttekjøp av kredittmarkedet fra sentralbanken. Likevel er produksjonsveksten nær null. Han så litt frustrert ut.
I dag har den svenske sentralbanken kuttet rentene med et kvart prosentpoeng. Ingen, heller ikke Stefan ingves, later til å tro det har noen som helst innvirkning på svensk økonomi, men det ble en artig pressekonferanse av det.
Derfor er det kanskje som folkeopplyser og entertainer at den norske sentralbanksjefen har sin viktigste rolle. Rentenivået kan han la være i ro noen år fremover.
I dag får vi sentralbanksjefens årstale. En tale som forhåpentligvis vil avspeile all den dype innsikten sentralbanksjefen har i økonomisk teori og i norsk økonomis funksjonsmåte. Forhåpentligvis levert med vidd, uten for mange overflødige ord.
Jeg skal følge spent med.