Nirvana

by | 24. February 2012 | Kreditter, Norsk økonomi, Renter og valuta

–          Alt henger sammen, er vel det nærmeste vi kommer til et motto for makroøkonomer.

 Så også med vår realøkonomi, inflasjon og finansmarkeder.

Norge har kommer seg noenlunde greit ut av finanskrisen takket være raus sysselsettingsvekst i offentlig sektor, gode tider i våre råvarebaserte næringer og betydelige rentekutt.

En helt ålreit utvikling for produksjon og inntekter har bidratt til å holde både avkastningstall og investeringslysten opp hos norske bedrifter og husholdninger. I relieff til katastrofetall i mange europeiske økonomier, er moderat vekst nærmeste for Nirvana å regne.

Likevel står vi igjen med en rente som bevisst er holdt høyere enn den vi ser i våre naboland, og ikke minst: Høyere enn det som skal til å nå inflasjonsmålet. Akkurat hvorfor det er så smart å holde en høyere rente i Norge enn i utlandet, og som også er for høyt i forhold til inflasjonsmålet, er litt uklart for meg, men det er nå en gang vår modus operandi.

En særnorsk god utvikling i et litt depressivt kontinent skaper naturlig nok spenninger.

Den økonomiske veksten er høyere hjemme enn ute. En divergens som på kort sikt kan bli selvforsterkende. Folk flytter fra tapersamfunn til landet med melk og honning.

Riktignok mister våre konkurranseutsatte næringer markedsandeler, men det monner ikke så stort lenger når en ser Norges fem millioner innbyggere under ett. Over halve den norske befolkningen får sitt utkomme fra det offentlige.  Så lenge oljeprisen er 80-90 USD fatet føler de seg trygge. Med dagens pris på over 120 USD per fat råolje har de ingen økonomiske bekymringer.

Den andre spenningen er i forhold til rentene. Norges Bank prøver å holde kontroll ved å sette en rente som er litt feil for mange. Litt for høy for konkurranseutsatte næringer og for lav for våre superprofitable oljenæringer.

Resultatet blir at krona stiger uten at oljenæringene affiseres. Den halvdel av det norske folk som får sine inntekter fra det offentlige bare koser seg, når de ser krona stige til værs. Alle importgoder blir jo billigere. Oljenæringene er knekkende likegyldige til både kronekurs og sentralbankrenter.

Gitt at det umulig å sette en pengepolitikk som kan påvirke oljenæringene bør løsningen trolig være å tilpasse vårt rentenivå til utlandet. Tilpasser vi vår pengepolitikk til utlandet bør vi imidlertid også tilpasse, skattesystemet og bruken av oljepenger slik at vi får en ny likevekt.

Alt som avhenger av hverandre må avstemmes. Ok, så blir det ikke helt Nirvana, men et mer robust regime enn vi har i dag.

Kategorier

Siste innlegg