Det er mye å lære av ungers lek, og hvordan den endres med årene. Litt på samme måte som barn går fra å bruke store fine Duplo klosser til mindre, men mer sofistikerte Lego-biter, har vestlige økonomier gått den lange vei fra sterk økonomisk vekst i gjenoppbyggingsårene etter krigen, til modning og aldring. Fra rivende sterk utvikling til ganske så beskjedne veksttakter.
Dette kan best vises ved å leke litt – det er tross alt lørdag – og ved å forstå langsiktige vektrater som en stabel byggeklosser. Fem byggeklosser. Det er alt vi trenger.
1. Arbeidskraft. Den viktigste faktoren bak økonomisk vekst er mennesker. All produksjon må ha litt, i det minste bittelitt, menneskelig kraft i seg. Og all fornuftig produksjon må være til glede for mennesker. I etterkrigsårene var de vestlige økonomier preget av gleden over det å stifte familier. Nå er tidene annerledes, og det å få barn ser ut til å ha gått av moten i mange modne økonomier. Vi dør ikke ut, men Europas befolkning halveres over det neste hundre år. Som byggekloss i produksjonen har den menneskelige faktor gått fra Duplo-størrelse til Lego-format.
- Den andre byggeklossen er kapital. Vi har nesten glemt at tvangssparing i ulike former preget de første ti-år etter krigen. Sparemidler som ble brukt til å bygge land, veier, bruer og boliger. Gjerne på eksproprierte tomter. Den aggregerte sparingen i de vestlige samfunn utgjør i moderne tider en langt mindre andel av nasjonalinntekten enn før. Vi har rett og slett høyere forbruksrater og mindre ’’størkna mannesvette’’ lagt til side. Dermed har også tilgangen av kapital til investeringsformål gått fra å være en innsatsfaktor i produksjonen av Duplo-størrelse til Lego-format.
- Teknologi har alltid vært en viktig faktor bak den økonomiske veksten. Pencilin, EDB og atomenergi er bare noen av de banebrytende innovasjoner vi har fått i senere tid. I dag skal visstnok I-pad, Facebook og lavkarbo-dietter gjøre samme susen, men jeg har mine tvil. Dette er kanskje kontroversielt, men jeg tror også denne tredje komponenten i produksjonen – teknologisk fremgang – bidrar mindre til fremtidig økonomisk vekst i vestlige land enn den gjorde før.
- En fjerde byggekloss er råvarer. Historisk har tilgangen på råvarer vært drivende for utviklingen av mange nye næringer. Kullet i Wales fyrte det britiske imperiet, USA har alltid hatt stor glede av sine rike naturresurser. Litt mer generelt kan en si at de vestlige land hadde en fri tilgang til klodens ressurser i de år da resten av verden var ganske så vannstyrt. Vi kunne meske oss med råvarer. I dag er det vill kamp mellom klodens sju milliarder mennesker om å få fatt i det som er igjen. Råvareprisene vil stige. I fremtiden må alle produsere mer ved hjelp av mindre. Det er også ganske åpenbart at en klode som er gjennomsøkt noen ganger fra før, har færre hemmeligheter å miste enn da det meste av den var jomfruelig. Dårligere tilgang til råvarer er en fjerde faktor som vil bremse den økonomiske veksten.
- Handel. Siden Marco Polos dager har økonomisk handel vært en viktig drivkraft for økonomisk vekst. Det å handle på åpne markeder og i butikker er noe av det morsomste jeg gjør og i en verden hvor de fleste av oss er spesialister på det vi driver på med, er det også helt nødvendig for å overleve. Åpningen av stadig nye markeder har i etterkrigsårene gitt saftige vekstimpulser til vestlige økonomier, men denne prosessen er nå stort sett sluttført. Verdensøkonomien er blitt en stor markedsplass; et stort torv. Det er derfor ganske opplagt at også denne faktoren, handelseffekter, vil gi mindre vekstbidrag enn før.
Summere enn opp de fem lekeklossene – arbeid – kapital – teknologi – råvarer og handel, er det lett å se at den økonomiske veksten blir mindre enn i tidligere år. Det var vel egentlig uunngåelig. Like lite som et menneske kan surre med Duplo-klosser hele livet kan ikke en moden økonomi bygge, sprenge og mudre i samme tempo som da det var for u-land å regne.
Akkurat som barna våre har de vestlige økonomier nå vokst seg ut av Duplo-årene og lever i en mer sofistikert tidsalder. Ingen grunn til å være lei seg over det. Selv en 47 åring makroøkonom finner mye glede av å leke med Lego-klosser på en solfylt lørdag formiddag.