Våre boligpolitikere

Det er jo litt av en dag for oss boligøkonomer. Først reises det tvil om vår eminente statsminister har betalt sin arveavgift, deretter rykker hans våpendrager, den lovende politikeren Heikki Holmås ut med nye forslag til boligskatter. Han ønsker å beskatte boliggevinst som om det var aksjegevinster.

Nå er det trolig mer i oppslagene enn virkeligheten gir grunnlag for. Statsministerens lave arveavgift er nok ikke noen kriminell gjerning, og Heikki for nok aldri noe flertall på Stortinget. Presseoppslag er som alltid satt på spissen.

Likevel avslører dagens overskrifter norske politikeres vanskelig forhold til boligmarkedene. Det er i hvert fall helt klart at statsministeren ikke har prøvd å betale for mye i eiendomsskatt. SV på sin side vil neppe ønske å legge plener og skoger under asfalt og betong, ei heller å gjøre noe aktivt for å redusere bokostnadene til folk flest.

Derfor er det verdt å gjenta det jeg har sagt før – og det til det kjedsommelige. De som ikke orker en ny runde trenger ikke lese videre: God helg!

Det var en gang…..

Boligmarkedenes ved og vel avhenger av samfunnsutviklingen i Norge. Derfor var da også boligpolitikken viktig for tidligere generasjoners politikere. Av en eller annen grunn gikk imidlertid boligpolitikk av mote og i dag er våre politikere (og nordmenn flest) opptatt av hvem som sa hva under nachspiel med næringsministeren og hvorvidt kvinner på Stortinget henges ut på nettet.

Selv vet jeg ikke om en eneste politiker i Norge som er opptatt av konkrete tiltak for å bedre kjøttvekta i det norske boligmarkedet. Det kan bestå av enten tiltak for å få NED befolkningsveksten og/eller å få opp boligbyggingen.

Derfor skal en kanskje ikke undres over at det motsatte skjer i dag. Kjøttvekta går i gal retning. Befolkningen går OPP og boligbyggingen går NED.

Gevinstbeskatning av bolig

SV sitt boligskatteforslag er ikke av de dårligste. Ved å skattelegge gevinsten av å bo rammer man ikke folk på daglig basis. Denne type skatt vil også i hovedsak ramme storbyene og de rike. Derfor kan en si at det har en gunstig sosial fordelingseffekt.

Det er imidlertid ikke noe i disse forslag som bedrer tilgangen på boliger. Ja, noen flere vil droppe å leie ut, men omdanning av boliger fra utleie til selveie gir oss ikke flere kvadratmeter boliger. Antall utleieboliger vil reduseres, med langt dyrere husleier for de som ønsker kun å leie som resultat. 

Landet kan fortsatt bygges

I år vil boliginvesteringene være lavere enn i fjor. Folketallet vil øke med 50 000 mennesker. Dette er galskap av en høyere orden. Hvorfor er det ingen som bryr seg?

Kanskje er det en så utakknemlig jobb å være boligpolitiker at ingen har lyst på jobben. Du kommer ikke på Skavlan hvis du foreslår nye boligfelt, tilrettelegging for rekkehus, bredere gangfelt og større kloakkrør. Du får heller ikke noen toppjobb i FN hvis du er opptatt av slikt.

Det er også noe med tiden. En politiker som jobber dag ut og dag inn for å bygge nye boligfelt, vil neppe se fruktene av sitt arbeid før neste valg. Hun vil ikke kunne vise til noe konkret den dagen hun står på gjenvalg; Bare vedtak og papirtegninger.

Det skal bli artig å se om vi snart får en dedikert boligpolitisk debatt, hvor den ene kandidat vil bygge 10 000 boliger mens den andre vil ha 20 000. En tredje vil kanskje bygge en helt ny by med gode kollektivløsninger, store fine boliger subsidiert av staten og med parkanlegg som ikke står tilbake for Vigelandsanlegget i Oslo.

Det er kandidat nummer tre som fortjener våre stemmer.