I skrivende stund sitter jeg med noen hyggelige mennesker i Surnadal og drodler om fremtiden.
Det er Næringslivsdag i dag, i regi av Surnadal Sparebank. På morgenen i dag har vi blant annet hørt om reisen til Talgø-konsernet, fra de første år (1899), via lavkonjunktur og krise, til dagens rekordomsetning. Hva fremtiden bringer for dette konsernet er uvisst, annet enn at det vil by på kontinuerlige utfordringer. Utfordringer som er en glede, for de som er glad i slikt.
I dag hørte jeg også om den nesten like imponerende reisen til Det norske oljeselskap. Jeg ble minnet på at vi ikke bare har fått olje, men også funnet og utvinnet den. Ja vi har vært heldige som har mye olje takket være vår skaper, men det kreves også en dyktighet for å hente den opp av bakken. Mange hindre måtte, og må fortsatt, overvinnes.
Dette er prestasjoner som det norske oljemiljø, og Norge som nasjon, har all grunn til å være stolt over.
Selv maste jeg i mitt foredrag videre om de utfordringer vi har i Europa. Kort fortalt er flere europeiske land insolvente, og hvordan de skal komme seg ut av knipa er uklart. De har både for mye statsgjeld, for store banker, men aller viktigst så har de gitt for rause pensjonsløfter til sine egne innbyggere. Løsningen ligger i å renonsere på disse løftene og kutte hardt i pensjonene. Da går det nok bra – før eller siden.
Spania vegrer seg for å ta midler fra pensjonistene, som jo er en viktig velgergruppe, mens Italia faktisk har gjort en god del i det siste. Uansett blir begge land belønnet i dag med rentenedgang på sine nye lån. Olé!
De lange linjer som kommer ut av disse foredrag er at spanjoler og sør-europeere kan ta del i nordmenns suksesshistorier og unnslippe sine egne fiaskoer, ved å fylle opp SEAT-bilene sine og kjøre til Møre og Romsdal. Det kan virke litt lite gjestmildt når jeg titter på snedrevet og den sterke vinden i Surnadals gater, men som sagt er dette et fylke for folk som liker utfordringer. Men vær ikke i tvil: Møre og Romsdal er ikke noe fylke for latsabber. Spanjoler som liker å kjede seg kan bli hjemme.
Men jeg skal love spanjoler og andre sør-europeere som tar turen at i Surnadal er gjestfriheten stor. Det er godt og varmt innendørs, noe en gleder seg over nettopp fordi vær og vind byr på utfordringer, i den eneste kommunen jeg vet om som har sin egen flyfabrikk.
Så, det er bare å kjøpe et Norgeskart, stappe SEATen full av Tapas, kastanjetter og olivenolje, og gi gass nordover!
Husk kjetting.