Det var i de dage – jeg ble hengt ut på baksiden av Finansavisen. Ok, mer om det senere
I går var det NHOs årskonferanse hvor landets ulike næringslivsledere stoppet opp for å høre mang en fornuftig tale fra ulike hold.
Slagers
Først ute var statsministeren som påpekte at vi måtte ha en udogmatisk holdning til rollefordelingen mellom privat og offentlig sektor. Dette dagen etter at NHO hadde krevd kommunesammenslåinger. Utover dagen fikk godtfolk høre mye om viktigheten av å effektivisere, vår svake konkurranseevne og andre slagere fra vise-økonomer.
Ved en tilfeldighet holdt jeg samme kveld et foredrag for kommunefolk tvers over gaten for den norske opera, i KLPs hovedkontor.
Her påpekte jeg at kommune-Norge faktisk er Norges fremste vekstbedrifter. Sysselsettingen i den offentlige sektor har i senere år vært den viktigste vekstimpulsen til det norske arbeidsmarked. Egentlig er veksten enda sterkere enn tallenes tale, fordi en god del kommunale omsorgsjobber som gjøres i offentlig regi og som betales av våre skattepenger, utføres av private bedrifter.
Går det an’ det a?
I pixel tid ligger oljeprisen og duver på 670 kroner per fat. Holder denne oljeprisen seg vil Norge ha et driftsbalanseoverskudd på om lag 500 mrd kroner i år, eller 100 000 kroner per nordmann. Og det bare i år.
Med dette i bakhodet sitter jeg og ser på professorale innlegg som forteller at nå går det helt galt fordi vi har svak konkurranseevne, at det offentlige er blitt for stor og troen på at industrien står overfor store omstillinger.
Alt dette abonnerer jeg på.
Likevel savner litt perspektiver. Norge er et knøttlite land i Europa med en enorm haug valuta. Ja det er riktig at vi ikke kan bruke pengene innenlands, men det betyr ikke at de er helt UBRUKELIGE.
Vi kan faktisk ansette folk i utlandet til å ta vare på våre gamle og syke. Til å fengsle våre innsatte og til å lære våre barn å spille golf. Det er bare å sende mottagere av offentlige tjenester, det offentliges kunder om du vil, til utlandet. Vi har fly.
Dette har jeg faktisk foreslått før, men da ble jeg hengt ut i vår tids Dusteforbund; baksiden av Finansavisen. For noen år tilbake foreslo jeg at man kunne sende cruiseskip til de fjordarmer hvor det var mangel på sjukehjem, og fylle dem opp med pensjonister på det offentliges regning.
Det er faktisk en av mine mer originale idéer, og jeg kan bare gjenta den. Det er like lett å fly nordmenn som bruker det offentliges serviceapparat til utlandet som det er fly barnefamilier på tur.
Det er bare et spørsmål om å kunne se på oss selv som europeere og ikke bare som nordmenn.
Så jeg prøver meg igjen:
Eksporter de gamle, de narkomane, de gale, de fengslede, de sultne, de som er altfor edru og de som får skallebank av å tenke på alle kommunene i Norge. Penga er der. Bruk dem nå!