Erfarne kinogjengere vet forskjellen på et drama og en komedie.
I et drama drar Helten, med stor H, Jomfruen-I-nød ut av gjørma ved å rekke henne sverdet sitt. I komedien leder redningsforsøket til at de begge havner i gjørmebadet. I så måte tegner fremtiden seg til å bli en komedie, litt tragikomisk, om du vil.
Etter finanskrisen slo inn i de vestlige økonomiene har de fremvoksende økonomier, og Kina i sær, stått for mye av den økonomiske veksten i verden. De fremvoksende lands vekst har vært særdeles hydrokarbonintensiv, noe som har gledet nordmenn med mye olje til salgs. Annerledeslandet, det er oss. Vår utfordring blir å ikke å havne sammen med de andre i lavvekst-gjørma.
For vær ikke i tvil: Det meste av verden vil i årene som kommer preges av lav økonomisk vekst. Europa er i resesjon og det er overhengende fare for at vi ser stagnasjon i USA og Storbritannia. Nå ser det ut til at Asia, som tidligere ga oss en håndsrekning, også faller i ned i gjørmebadet. Den kinesiske eiendomsboblen ser ut til å ha sprukket, med like dramatiske prisfall i enkelte nyprosjekter som vi tidligere har sett i USA og Spania. Kinesisk økonomi kommer nå inn for landing.
Det er faktisk rentevåpenet som drar oss ned. De dramatiske rentekuttene og de ekspansive banker ledet til overinvesteringer i en rekke land, inklusive Kina. Nå som etterspørselen etter boliger, kjøpesentre og nye logistikkanlegg av ulike slag er mettet, kommer den økonomiske veksten til å falle markert. Lave renter er med andre ord et tveegget sverd. Ja, de stimulerer investeringer i en overgangsperiode, men faren er at det overinvesteres – med langsiktig overkapasitet, og deflasjon, som resultat.
Så, nøyaktig hva innebærer dette gjørmebadet; denne globale synkroniserte lavkonjunktur? Vel, for det første blir det stigende arbeidsledighet i de fleste land. Mye ledig kapasitet tilsier at lønnsveksten i de fleste land blir lav og at inflasjonen vil falle neste år.
Fallende kapasitetsutnytting vil presse de sikreste rentene nedover. Verden vil også gjennomgående ha lavere kredittverdighet neste år enn i år. Aksjemarkedene har stort sett stålsatt seg for et svakt 2012. Trolig vil man i alle markeder by opp prisen på relativt sikre kontantstrømmer. Og kravene er ikke store når inflasjonen og rentene er minimale.
Hva er det som gir sikre kontantstrømmer? Jo, sikre fortjenestemarginer – regnet som forskjell mellom inntekter og utgifter. De som tror børsene globalt kommer til å kollapse har som regel et fall i fortjenestemarginene som prognose. De som tror at marginer vil holde seg eller stige kan ikke annet enn å undres over hvor billige aksjemarkedene i dag er.
Har du tro på den minste vekst i fortjenesten til de børsnoterte selskapene blir du fort optimist på børsens vegne. Husk at bankrenta i de fleste land er nær null. Min prognose er derfor at aksjemarkedene globalt kommer til å stige neste år. Enten de liker de eller ei, tvinger lave renter forvaltere til å ta mer risiko, med fare for at også de havner i gjørma.
Hvordan går det for Norge neste år? |En god del av våre næringer er allerede i gjørmebadet. Også mange norske næringer rammes av rentenes tveegget sverd som stimulerer til frisk aktivitet med overinvesteringer som resultat. Rederne sliter, solindustrien har sloknet og oppdrettsnæringene får neppe noensinne se den superlønnsomhet de hadde i våres.
Vi får sette vår lit til oljeprisen. Norge er i økende grad avhengig av hvordan det går med oljenæringene som faktisk venter rene Klondyke tilstander – forutsatt at oljeprisen holder seg nær dagens nivå.
Selv tror jeg oljeprisene holder seg tilstrekkelig høye til at nordmenn flest får det bra fremover. Oljeprisen har jeg imidlertid som oftest bommet på. Gjør jeg det igjen, blir det nok en tur i gjørmebadet for oss alle.