Nå er det duket for rentenedgang.
I ukene før finanskrisen var pengemarkedsrenten i Norge om lag 6 pst. Da finanskrisen slo ut i full blomst høsten 2008 var det etter noen ukers rådslagning duket for store rentekutt i Norge. Rentene ble gradvis kuttet til vi nådde en bunn på i underkant av 2 pst i de såkalte pengemarkedsrentene sommeren 2009. Denne råvareprisen, pengemarkedsrenten, som er gjeldene pris i engros-markedet for innlån til norske banker, kom ned fordi Norges Bank ønsket å stimulere økonomien. Siden den gang har vi vært på vei oppover, og i dag er disse markedsrentene på drøye 3 pst; om lag ett prosentpoeng over bunnen. Dette ser også ut til å bli toppen for denne gang. For, som sagt, nå er det duket for rentenedgang.
Det er mange tanker man gjør seg nå som rentene er på vei ned igjen. For det første var ikke rentetoppen høy. Ingen Galdhøpiggen å snakke om. Danskenes høyeste fjell, Himmelbjerget, er et bedre bilde på vår rentetopp. Danskenes høyeste fjell er lavt rett og slett fordi resten av Danmark er ganske så flatt. Og våre rentetopp kunne ikke bli høy i et stagnant Europa.
Det lå bare ikke til rette for oss å ha renter liknende Galdhøpiggen når vi lever på et kontinent med så sterke behov for lave renter.
I Danmark, Sverige og i EU er rentetoppen også passert. I disse land er rentene allerede kuttet noe, og de er fortsatt på vei ned. Fra et toppnivå på omlag halvannen prosent i sommer til et nivå som er om lag det halve av dette ved påsketider neste år.
Norges Bank kan vanskelig gjøre annet enn å følge på. Vi kan ikke tilby omflakkende investorer en markert høyere rente enn våre naboland gjør, uten å risikere en ubehagelig styrking av vår kronekurs. Utlendinger kan jo ikke få de attraktive norske rentene før de har kjøpt seg norske kroner. Og for å få tak på kronene må de by opp kronekursen.
Det var ikke ment å ende på denne måten. Inntil august i år var de fleste norske makroøkonomiske miljøer samstemte i behovet for markert høyere renter. Dette skulle fint la seg gjøre uten at krona rikka seg. Tvert imot. I Norges Banks analyser spås det BÅDE at renteforskjellen til våre naboland stiger og at krona svekker seg. I virkeligheten er krona nå markert sterkere enn den var på denne tid i fjor, nettopp fordi våre renter er så mye høyere enn i våre naboland. Så feil kan selv våre beste økonomer ta.
I dag er det imidlertid tydelig for de fleste at også norsk økonomi kjøles ned. I tradisjonelle næringer som har utlendinger som kunder (eller konkurrenter) vil det fort bli problemer. Derfor er det ikke fare på ferde når Norges Bank trolig kutter renten både en og to ganger.
Vil dette skape problemer for andre nordmenn? Blir det utfordrende å aklimatisere oss fra en rentetopp til et pan-europeisk nivå? Vel, hvis den norske rentetoppen var finansmarkedets svar på Kilimanjaro ville det nok kunne bli et problem, men gitt at vår rentetopp mer treffende kan sammenlignes med danskenes stolte fjell tror jeg verken bedrifter eller forbrukere kommer til å endre adferd – selv om Norges Bank skulle kutte rentene et par ganger.
Det blir som en fin søndagstur i den danske fjellheimen. I en usikker verden vil neppe husholdningene ta av og bevilge seg selv en ny jappetid selv om rentene faller noe tilbake.