Hvor er Narvestad fra Tertitten borettslag?

by | 21. October 2011 | Ukategorisert

Alle styreledere i ethvert borettslag vet at det ikke lett å få med seg beboerne på dugnad. Ikke bare i borettslag, ikke bare i Norge, men det er tydeligvis også vanskelig å få alle med seg når det skal ryddes opp i Europa.

Europa går nå inn en skjebneuke. I dag møtes finansministrene i EU for å forberede de kommende, helt kritiske, møtene EU-lederne i mellom. Diskusjonene pågår for fullt, men fortsatt er de viktigste tiltakene uklare.

Tiltakene går på sentrale temaer som økonomienes funksjonsmåte, deres løpende underskudd, deres gjeld og på bankenes utfordringer. Det er selvfølgelig nyanser og forskjeller mellom landene, men ser en på Middelhavslandene i Europa under ett er det også mange fellesnevnere. La oss se på de ulike problemene hver for seg.

A. Det første er økonomiens funksjonsmåte dvs. dens vekstmuligheter og fordeling av inntekter i samfunnet.

Problem?

Utfordringene her er store da Sør-Europa sliter med svak konkurranseevne, lavt utdanningsnivå og rigide strukturer. Fortsatt er det mange konkurransereguleringer i samfunnet og gjennomgående meget sterk beskyttelse av voksne arbeideres rettigheter. Forholdet mellom arbeidsgivere og lønnstakere er ofte unødig konfliktfylt og det er vanskelig å få alle til å trekke i samme retning. Skatteunndragelser er utbredt, nærmest en folkesport. Utfordringene er store, men ikke uløselige bare en får ta tiden til hjelp.

Løsning?

Alt hjelper. Faren er at finansmarkedene blir for utålmodige i det som i virkeligheten blir et evighetsprosjekt. Her hjelper ikke ad hoc tiltak, men man må komme i gang med prosesser og lovendringer som gjør økonomiene mer effektive over tid.

B. Det andre problem er underskuddene – den negative kontantstrømmen som plager alle Middelhavsland.

Problem?

Over mange år har Italia, Frankrike, Hellas, Spania og Portugal lært seg å leve med underskudd på driftsbalansen mot utlandet, et begrep som jo er en summering av landenes samlede netto kontantstrømmer.

Løsning?

Inntektene må stige og /eller utgiftene falle. I mangel av nye oljefelt i Middelhavet er det grunn til å regne med at vi får lavere forbruk i form av store budsjettkutt/skatteøkninger for å få lånebehovene ned. Men å lukke underskuddene raskt helt blir umulig. Med andre ord vil landene fortsatt være avhengig av å få låne mere penger år om annet. Det er viktig å ha med seg når vi ser på: 

C. Den tredje utfordring, gjelda.

Problem?

Statsgjelden er for høy i alle land, i forhold til det de ser ut til kunne betjene i årene som kommer.

Løsning?

Mange økonomer tar til ordet for at utsatte land som Hellas bør misligholde gjelda si og erklære seg konkurs. Det er ikke opplagt at dette er spesielt smart all den tid Hellas fortsatt er avhengig av å låne penger for å kunne finansiere sine løpende utgifter. Det er neppe lurt å bite hånden som forer deg.

D. Den fjerde utfordring er bankene – deres størrelse og deres struktur

I mangel av god, fornuftig og balansert vekst i sine nabolag har europeiske banker tatt mye risiko i ulike verdenshjørner. Selve størrelsen på bankene i Sør-Europa er blitt en utfordring da de ikke er ’’too big to fail’, men ’’too big to bail’’; altså for store til at nasjonalstatene klarer å berge dem.

Det er urimelig å kreve at nord-europeere skal skyte friske penger inn i disse overdimensjonerte banksystemene. Bankene må selge unna eiendeler, stykkes opp og i siste instans selges til utlendinger.

Ser en alle løsninger under ett må vi da få noe fra EU i form av:

–          reformer som fremmer den økonomiske veksten

–          lavere renter og mer kreditt som dekker underskuddene som er der selv etter saftige budsjettkutt og store skatteøkninger

–          gjeldstilgivelse

–          slanking av balansene til bankene

Dessverre vil disse forslagene i sum gi en kraftig kortsiktig nedtur for økonomiene i Sør-Europa, men i det lange løp er dette trolig den eneste farbar vei ut av krisen. Det store europeiske fondet for stabilsieringen av Europas Finanser (EFSF) er hovedverktøyet i denne prosessen.

Problemet med for mye gjeld skal løses,  – med enda mere gjeld.

Det ligger imidlertid i sakens natur at det er mange ting som må gjøres samtidig. Litt på samme måte som det er arbeid nok til alle i en typisk høstdugnad er det mange og omfattende oppgaver å gyve løs på for å gjøre Europa til et bedre sted å bo. 

Det Europa virkelig trenger er en ordentlig vaktmester Narvestad til å samle troppene og få jobbene gjort.

Kategorier

Siste innlegg