Verken sannspådd eller unormal pessimist

I dagens Finansavis er det et misvisende oppslag hvor jeg både får ros for å ha hatt mye rett i mine prognoser og blir tatt til inntekt for at man bør glemme aksjemarkedet og selge seg ut NÅ. Begge deler er feil. Her er historien.

Konjunkturene

I løpet av våren kom det stadig nye tegn på at konjunkturtoppen for internasjonal økonomi var nær. Gitt de lave rentene i mange land var det grunn til å regne med at vi ville fortsette med hyggelig økonomisk vekst hos våre handelspartnere noen kvartaler til, før vi fikk en ny konjunkturnedgang mot slutten av neste år. Markedene tok også høyde for at konjunkturoppgangen var over. Allerede i mai toppet aksjemarkedene ut samtidig som de lange rentene i sikre statspapirer begynte å falle.

Overraskelsene

Sommeren har gitt oss noen ubehagelige overraskelser. Hvis vi ser bort i fra regnet som hamrer ned, er det særlig uro rundt statsfinansene i Sør-Europa og diskusjonen rundt USAs gjeldstak som har gitt oss negative sjokk denne sommeren.

Sør-Europeere må både hjelpe seg selv, ved å redusere sin levestandard, og de trenger hjelp med å få lempeligere gjeldsbetjening. Ingen av delene går det særlig bra med for tida, men det kan være for tidlig å oppsummere at det blir konkurser og mislighold i stor skala i Europa. Alle er tjent med forhandlingsløsninger og europeisk fremgang har ofte kommet etter at krisene topper seg.

For USA var det kompromisset om gjeldstaket til den amerikanske føderale stat som var sommerens mest overraskende negative sjokk. Her valgte den amerikanske Kongressen å ta omkamp på vedtatte budsjetter og stramme ytterligere inn på neste års statsbudsjett. Et budsjett som i utgangspunktet var meget stramt. Selv er jeg langt mer bekymret for innstramninger nå enn jeg er for USAs gjeldsgrad. Amerikanerne har fortsatt ingen problemer med å låne penger, til tross for at deres kredittverdighet er nedgradert av ett og bare ett analysebyrå.

Utviklingen i Sør-Europa og USA vil nærmest garantere oss svakere vekst i tiden fremover. Kvartaler med negativ BNP- vekst er sannsynlig. Gitt at oppgangen i senere år har vært beskjeden, vil trolig også nedgangen bli mild.  

Prising av aksjer og renter

Intet av dette er nytt eller spesielt kontroversielt i forhold til prisingen av dagens aksjemarkeder. Aksjemarkedene har i realiteten vært i gjennom et minikrakk og priser nå inn fallende inntjening hjemme og ute.

Både det meste av kursfallet, av rentenedgang og av kronestyrkingen er bak oss.  Japan-scenariet er ikke en fremtidsvisjon. Vi har allerede gjennomlevd det meste av deres erfaringer.

For Oslo Børs vil utviklingen fremover avhenge av oljeprisen. Til neste år ventes rekordhøye oljeinvesteringer i Nordsjøen og de fleste bedrifter i denne sektoren vil gå for full maskin. Utfordringen her blir ikke mangel på etterspørsel, men mangel på arbeidskraft. Holder oljeprisen seg nær dagens nivåer, må vi kunne regne med solid kursoppgang nå som lavkonjunkturen i Europa og USA har, kanskje litt ufortjent, dratt ned også våre aksjekurser.

Nettopp fordi vi har attraktive investeringsobjekter, sikre statsobligasjoner og billige oljeaksjer, må vi regne med at investorer fra fjern og nær vil kjøpe norske kroner i søken etter god og trygg avkastning. Kronekursen er allerede svært sterk, så det meste av bevegelsen i valutamarkedet må vi tro at vi har bak oss.

Likevel vil vi med våre høye renter lokke stadig flere til å kjøpe kroner. Om du vil kan en si at Norges Bank skaper en kroneboble ved å holde rentene høye. For å unngå dette er jeg ganske trygg på at vår sentralbank gjør det eneste rette og senker sine signalrenter ved en høvelig anledning  –  trolig 14. mars neste år.   

I sum så er det ikke opplagt at det er nå, etter at vi har indiskontert et scenario med japanske likhetstrekk, at man bør selge. Tvert imot viser det seg ofte at det er når konjunkturene er på vei ned at man kan gjøre de beste kjøpene. Risikoen er imidlertid som alltid tilstede for at politikere begår nye feil og at konjunkturene overrasker oss igjen på den negative siden.