Nothing else matters

Norges Bank er nå i tenkeboksen og vurderer hvordan de skal takle den siste tids kroneuro. Uro, som litt uvant for oss, består i at utlendinger kaster penger inn i Norge – ikke at de trekker dem ut.

Vel, med alle forbehold om at jeg sitter på et kontor langt unna valutahandlernes slagmark, så kommer det her noen billige råd til vår kjære sentralbank. Free advice.

Først litt historie, min forståelse av den. Norge har ikke vært igjennom en konjunkturoppgang i senere år, men heller en gjeninnhenting av det verste fra finanskrisen for privat sektor, sysselsettingsvekst i det offentlige, og sterk strukturell vekst i olje- og energinæringene som har fint lite å gjøre med forbrukerne våre. 

Samlet har realøkonomien utviklet seg greit, men den skjeve sammensetningen av veksten gir naturlig nok litt andre prisimpulser enn om vi hadde med en jevn konjunkturoppgang å gjøre. Den type vekst vi har hatt i senere år gir lite press på konsumprisene.  

Et nyyyydelig eksempel på hvor lett det er å overvurdere inflasjonspresset fikk vi i dag, hvor kjerneinflasjonen havnet på lavere enn forventede verdier for året til august. Med en kjerneinflasjon på fattige 0,8% (Korreksjon fra tidligere skrevne 0,6%) er vi rimelig nær deflasjon allerede. 

I går traff kronekursen en ny rekord målt mot et veid snitt av våre importland. ALL TIME HIGH mot den såkalte i-44 indeksen.  

Den senere tids sterke krone vil ganske sikkert drive prisveksten videre ned i månedene som kommer, og over til å bli prisfall neste år. Prisfall i 2012 vil prege lønnsoppgjørene og gi nedgang i husleiene året etter. Også i 2013 vil prisveksten i Norge i beste fall bli svakt positiv.  

Med denne virkelighetsforståelse – ingen normal konjunkturoppgang og overveiende sannsynlighet for deflasjon fra årsskiftet av- så er det lett å se hva Norges Bank må gjøre. De må lette på pengepolitikken, og det raskt.

I virkeligheten har de tre måter å gjøre det på. Ok, de kan gi oss løfter, men det ser jeg bort i fra. Prat er prat er prat osv.

For det første kan de gi massene av kuede investorer fra alle verdens hjørner det de roper etter : Mer kroner. Rett og slett sette i gang seddelpressen. Sentralbanksjefen vil av prinsippielle grunner ikke trykke penger etter utlendingenes behov.

Det Norges Bank ikke helt tar på alvor er at de ved å utelukke intervensjoner også sender et klart signal om at vår valuta er undervurdert.

Ja, du leste rett: UNDERVURDERT. Bare tenk på hva Sveits gjør. De sier at deres valuta er overvurdert og sier samtidig at de er så sikre på at valutaen skal falle at de selger UBEGRENSEDE mengder sveitserfranc fordi de vet at de vil tjene på dette salget når, ikke hvis, sveitserfrancen faller. Kanskje er det en bløff, men selv garvede pokerspillere må innrømme at det er en god en!

Når Norges Bank ikke vil intervenere er det bare nok et kjøpssignal fra en oljerik, gjeldsfattig, stabil og oversiktlig økonomi med relativt små, sunne og velregulerte banker. Rop det ut: Løp og kjøp kroner!

Vel, da er det ikke mye en sentralbank kan gjøre. Hverken prat, jodling eller veiving med armer imponerer valutamarkedene. Vi nekter å trykke mere kroner enn normalt. Hva kan vi gjøre?

Før vi oppgir inflasjonsmålet (og vær ikke i tvil: Det er vårt pengepolitiske regime det står om) har vi i realiteten bare ett virkemiddel når vi utelukker intervensjoner – renteendringer.

Problemet med rentevåpenet er at det neppe er meravkastning investorer søker når de kjøper norske kroner. Derfor hjelper det ikke å gjøre norske kroner litt mindre attraktiv ved hjelp av bittesmå renteendringer.

Utlendingene ser ut til ønske seg diversifisering til sikre papirer. Selv ved like kronerenter som det de kan oppnå i utlandet vil de trolig fortsette sine kronekjøp.

Jeg må innrømme at jeg er usikker på hvor stor effekt virkemidlet har, men Norges Bank må raskest mulig sette renten ned slik at den blir lavere i Norge enn i Europa. Norske kroner må koste noe i form av tapt avkastning før vi kan håpe å stabilisere krona på tilstrekkelig svakere nivåer.

Utfordringen er at rentene må virkelig mye ned hvis dette skal la seg gjøre. Eurorentene  (1,5%) ligger i dag et godt stykke under kronerentene. Markedene for Eurorenter priser i dag inn et lite rentekutt i høst, og ett til neste vår. Slår disse forventningene til, må vi virkelig langt ned på den norske foliorenta. 

Skal vi under Euro-renter på omlag ett prosentpoeng må Norges Bank kutte rentene i perioden frem til til neste sommer fra dagens 2,25% til ned mot 0,5%, hvis vi skal ha håp om at det skal koste noe å investere i den norske kronen.  

Jeg er ganske usikker på den norske rentebanen fremover, men kronerentene er så vidt langt unna sine fremtidige likevektsnivåer at vi allerede i dag bør kutte mye og det raskt. Neste år er uviss, men vi kan være ganske sikre på de første kutt kommer i september.

Det er nesten bankers at vi får et stort rentekutt – et halvprosentpoeng – i september og ganske sannsynlig med et like stort kutt i mars.  

Spørsmålet er om det er nok til å svekke kronekursen på varig basis.

Hvis vi ikke klarer å stabilisere krona med rentekutt, må også vi vurdere en sveitsisk løsning som jo er å låse valutakursen fast til Euro. Ivirkeligheten betyr dette en overgang til et fastkurssystem hvor vi kullkaster dagens pengepolitiske regime og dropper å ha et inflasjonsmål.

Forhåpentligvis unngår vi slike skjebnevalg, men allerede i dag bør Norges Bank utrede et slik strategi. Vi kan ikke utelukke at også vi blir tvunget til å oppgi vårt pengepolitiske regime.