Realøkonomien vil i årene fremover preges av den svake veksten i våre naboland som rammer våre konkurransesvake bedrifter, romslige offentlige budsjetter og den strukturelt sterke veksten i våre energinæringer.
Næringslivsinvesteringer utenfor energinæringene ventes å vise null-vekst gjennom hele perioden. Det har vært en betydelig overinvestering i næringseiendom av samme grunn som kinesiske bønder kjøper boliger – det har alltid lønt seg. Nettopp derfor er det uunngåelig at et land med nok tomt vil bygge i hjel fortjenestemulighetene i den relevante sektor.
I Kina dreier det seg om boliger. I Norge trolig om kontoreiendom og kjøpesentre. Shopping i butikk er i motsetning til hva de fleste investorer tror – IKKE – en vekstnæring. Næringseiendom kan falle i verdi. Husk at næringseiendom ikke er noen selvstendig næring, men hva amerikanerne kaller en ’responder’. Med andre ord: Behovet for kontorer avhenger av hvordan det går med veksten i andre næringer.
Boliginvesteringer vil trolig fortsette å vokse, men i et moderat tempo.
Offentlig sektor vil trolig snart stramme til på investeringsprogrammene sine utenom samferdsel der det fremdeles vil være vekst. Det legges til grunn at oljeinvesteringene vil holde seg høye gjennom hele perioden og at investeringene i utenrikssjøfart vil falle.
Privat konsum har vært skuffende svakt i år, Det ser ikke ut til at varekonsumet i årets siste syv måneder blir høyere enn på samme tid i fjor. Husholdningene avslutter året med en sparerate på omlag 10%. Det er naturlig å konsolidere etter en periode med store låneopptak. Boligverdiene stiger mye, men nordmenn har også investert tungt i innbo, i maskinpark og i fritidseiendommer som mange steder tendensielt har hatt fallende verdier i år. Deres aksjeverdier har skuffet i år.
Til neste år avhenger mye av hva slags fremtidsoptimisme forbrukerne har. Hvor lenge tror forbrukerne at Norge kan forbli en oase med høy og ikke minst voksende velstand, i et turbulent Europa som knapt vil ha økonomisk vekst?
Utover litt sunn skepsis til fremtiden, er det flere argumenter for at også nordmenn bør spare mer.
Oljefondet eller, statens pensjonsfond utland, har i år tapt enorme beløp. Penger som neppe kommer tilbake.
Samtidig har de offentlige forpliktelser gjort et byks. De offentlige ansatte har i år fått uventet høy lønnsvekst, med tilsvarende økning i pensjonskrav, og Norge har sterk økning i trygdebudsjettene.
Ansatte i privat sektor har derfor legitime grunner til å fortsette å øke sin sparing. Statens pensjonsfond er mindre enn ventet. De kaster også mindre av seg enn man trodde og fremtiden er mer usikker enn før. Ansatte i privat sektor må erkjenne at det er mindre offentlig midler tilgjengelig til deres pensjoner enn de hadde grunn til å håpe på ved inngangen til året.
Av disse (eller andre grunner), forutsettes det at den senere tids sterke økning i finansiell sparing vil fortsette, men i langt mer beskjedent tempo enn i år.
Trendveksten for en liten økonomi som den norske er vanskelig å anslå, men vi legger til grunn at den gjennomsnittlige BNP-veksten i Fastlands-økonomien blir i underkant av 2% i årene fremover. Til sammenligning er Statistisk Sentralbyrås siste anslag på trendveksten i fastlands-økonomien 2,6%.
Fortsatt vil energinæringene og offentlig sektor stå for det meste av den økonomiske veksten. Reduserte sentralbankrenter ventes ikke å stimulere norsk økonomi eller boligpriser problematisk mye. Også i Norge vil arbeidsledigheten være høyere ved inngangen til 2015 enn den er i dag.