Investeringer i stagnasjonsårene

 Vaskeseddel til vår kommende strategirapport:

Årene med  ’’The great moderation’’ var preget av gjennomgående solid økonomisk vekst og gradvis lavere inflasjon og renter. Hver nedgangstid ble avløst av oppganger med stadig høyere topper. Slik er det ikke lenger. BNP- i OECD området er i dag bare marginalt høyere enn i 2008.

Fremover i prognoseperioden 2012-2014 vil det også kun være beskjeden vekst i OECD-landene. Mange land vil ha et lavere produksjonsnivå ved inngangen til 2015 enn de hadde sommeren før Lehman Brothers gikk konkurs.

For de fremvoksende økonomier, hvor folk flest på denne klode bor, er utsiktene derimot lyse, men også de vil få markert lavere økonomisk vekst fremover enn de har hatt så langt i dette årtusen. For dem er det snakk om normalisering – en ikke bare usunn nedkjøling.

Kreditt- og råvaremarkedene vil trolig fortsette å aksentuere divergensen mellom det vi tidligere kalte i- og u-land.

Ta kredittmarkedene. Mange offentlig etater, bedrifter og banker vil bli oppgradert i i de fremvoksende økonomier, mens de modne land vil slite med stadig flere nedgraderinger av sine institusjoners kredittverdighet. OECD-områdets finansinvesteringer er i netto forstand negative, og det blir vanskelig for denne gruppen av land å vedlikeholde og videreutvikle sine overdimensjonerte finanssektorer.  OECD-landene som i sum har handelsunderskudd, vil bli finansielt svakere med årene. De fremvoksende land, og spesielt Stor-Kina (Kina, Hong Kong og Taiwan) blir, med sine overskudd i utenrikshandelen, stadig sterkere.

De senere års endrete bytteforhold i utenrikshandelen har også begunstiget de fremvoksende økonomier. Prisen på de fleste ferdigvarer er gjennomgående stagnerende eller fallende. Verdien til arbeidsinnsatsen i produksjonen av biler, hvitevarer eller forbrukerelektronikk er tendensielt fallende.

I kombinasjon med stigende råvarepriser, som de fremvoksende land er nettoeksportører av, får da OECD-landene en svakere inntekts- enn produksjonsutvikling. Bytteforholdet i den globale handelen har endret seg i våre nabolands disfavør med gevinst for fremvoksende økonomier.

Overgangen fra ’’The great moderation’’ til den lange stagnasjon i våre naboland har tre konsekvenser som går på tvers av Norges Banks analyser.

1)Rentebanen er død. Både kronekurs og norske renter er i økende grad bestemt utaskjærs. Norges Bank nye strategi må være å ta en dag om gangen.

2)Penga er borte. Det oljefondet har spilt bort på aksjer kommer ikke tilbake. Følgelig bør også vi spare både mer – og klokere i fremtiden enn vi har gjort.

3) Konsumprisene våre vil snart falle. Inflasjonen i Norge ligger an til å bli minus 1-2% neste år, noe som vil prege de nominelle forhold i norsk økonomi årene som kommer. 

Sentralbankene i de toneangivende OECD-økonomene svarer på disse utfordringene ved å minimere rentene, med negativ realrenter for selv lange statspapirer som resultat.

Investorers jobb er enkel. Utforsk enhver mulighet som finnes for å sikre trygge konjunkturuavhengige dividender som er høyere enn inflasjonen. Norge med sin sterke valuta, AAAAA-rating, fallende priser og positive renter blir et yndet investeringsmål for de fleste konservative investorer i stagnasjonsårene som kommer.