Lesere av denne blogg kan sikkert unnskyldes for å henge litt med hodet i ulike middagsselskaper. Mye har gått galt for amerikanere, europeere og japanere i første halvår i år. Sannsynligheten for at det skal bli så veldig mye bedre i årets siste måneder er ikke store.
Derfor skulle en kanskje tro at børsen var skaddeskutte, men neida, de lever i beste velgående. I USA krabber den toneangivende S&P-500 indeksen oppover. Når en ser bort i fra banksektoren er ikke indeksen langt unna historiske toppnoteringer. Likeledes kan en bli overrasket over å se den fra før av nederlagsdømte japanske børsen, ikke har tatt stor skade av tsunami eller påfølgende atomulykke.
Til og med den norske børsen er ikke så ille som mange vil ha det til. I første halvår er vi ned 4-5%målt i norske kroner, men målt i USD er opp med omtrent samme tallverdi – og omtrent like mye som S&P-500 indeksen. Kanskje det endelige bevis på Oslo Børs er en dollar børs?
Hvordan kan det ha seg børsene er såpass stoiske til tross for at vi har sett en lang rekke sorte svaner (tsunami, atomulykke, arabiske omveltninger mm) og har fått skuffende nytt fra de modne industriland, og spesielt fra USA?
Noe av forklaringen ligger i krisen vi har bak oss. Det var en konjunkturnedgang som ble forsterket og forlenget av at folk hadde tatt opp mye lån i forkant av nedturen. Folk som ønsker å normalisere sin finansformue må da bruke ganske sterk lut og mye tid på å spare og forsake forbruksgoder.
I de fleste land er eiendomsverdiene mere usikre enn før og mange steder har vi sett til dels store fall.
Derfor må sentralbankene understøtte økonomien med lave renter. Alle som skal ha håp om en fornuftig kapitalavkastning vil da tvinges over i andre spareformer enne rentebærende papirer. Spesielt i de land hvor eiendomsverdier er svake har man egentlig ikke noe godt sparealternativ til aksjer.
Derfor skal en heller ikke bli overrasket over å se at børsen kan holde seg godt – selv om virkeligheten skulle skuffe oss nok en gang, bare rentene holdes lave.
Får vi derimot en kombinasjon av svake makrotall og rentehevinger fra prinsippfaste sentralbanksjefer, ja da ser det vesentlig mørkere ut.