Det er nå ganske åpenbart at Nord-Amerika og Europa er på vei mot tøffere tider. BNP-veksten er fallende og fra og med neste år venter det sterke tiltak for å stramme inn på underskuddene i offentlig sektor. I USA får vi neste år det de største tilstramningene på offentlige budsjetter siden begynnelsen av 1970-tallet.
På gårsdagens redegjørelse for Kongressen ga den amerikanske sentralbanksjef Ben Bernanke uttrykk for en viss optimisme, men med forbehold om at det kunne gå verre enn hovedprognosen med solid økonomisk vekst tilsier. Han sa sentralbanken i så fall var beredt til å forsøke nye stimuli. Nye kvantitative lettelser i pengepolitikken, den såkalte QE3, blir iverksatt hvis veksten USA faller tilbake – noe den ganske sikkert kommer til å gjøre.
Spørsmålet er ikke om QE3 kommer, men når og i hvilken form. Trolig vil vi måtte først lide oss igjennom en del dårlige nyheter før vi får nye stimuli. Selv tipper jeg stigende arbeidsledighet utover høsten vil utløse nye kjøp av kredittobligasjoner fra den amerikanske sentralbanken.
Mitt tips er at QE3 kommer i oktober. Men hvilken form vil den ta?
Sentralbanksjefen skisserte to muligheter. Det første alternativ er at sentralbankene lover å holde sine minimerte renter lenge. En variant av dette er å redusere rentene på bankenes innskudd i sentralbanken. Det andre, som har vært forsøkt før, er å kjøpe obligasjoner i markedene, for å tilføre bankene likviditet.
Uansett QE3 kommer ganske sikkert i en eller annen form. Det jeg grubler på er om noe av dette vil hjelpe.
Sett at den amerikanske sentralbanken kjøper noen hundre milliarder dollar i obligasjoner slik at de lange rentene kan falle noen tideler eller så mye som et helt prosentpoeng i rente.
Er det nok til øke veksten i økonomien slik at sysselsettingen kan stige med flere hundre tusen mennesker? Det er tross alt behov for 200 000 nye arbeidsplasser netto hver måned for å holde arbeidsledigheten noenlunde konstant.
Hvis svaret er nei, må vi spørre: Hva kommer etter at QE3 er igangsatt og fått lov til å virke, uten at økonomien bedres i tilstrekkelig grad?