Det finnes et forsyn som beskytter idioter, alkoholikere, barn og Amerikas forente stater – Otto von Bismarck.
Det er unektelig merkelig å se kombinasjonen av greske statspapirer som faller til nye bunner samtidig som kursene på amerikanske statsobligasjoner bare stiger og stiger, jo mer sannsynlig det blir at også USA misligholder gjelda si.
Hva er forskjellen?
Mye kan sies om ulik langsiktig utvikling hvor Hellas med sin aldrende og USA med sin unge og voksende befolkning står foran svært ulike demografiske skjebner.
Mye kan også sies om tilgangen til naturressurser, hvor amerikanerne har mye mer av det meste – med unntak av vakre øyer – enn grekerne har.
Kanskje burde det også nevnes at det ikke er lett å se hvorfor folk skulle foretrekke å låne midler til grekere som ynder å misligholde gjelda si, fremfor å låne til et USA som alltid har gjort opp for seg.
Likevel, hverken demografi, naturressurser eller kultur er tilstrekkelig til å forklare hvorfor det er sååå stor forskjell mellom grekere og amerikanere. Den viktigste forksjellen ligger trolig i valg av system for valutakurser.
Etter den annen verdenskrig sikret amerikanerne seg et av de feteste krigsbyttene i verdenshistorien. Amerikanerne fikk alle sine allierte til å feste sin valutakurs til USD. Alle måtte passe på at de førte en politikk som ga stabilitet i sin bilaterale dollarkurs.
Navet – USD – ble bundet mot en fast mengde gull, men denne bindingen ble oppløst etterhvert som den amerikanske pengemengden løp løpsk. Siden sammenbruddet av dette samarbeidet med USD som nav og andre valutaer som satelitter, har investorer tidvis drømt om å erstatte den dominerende dollaren med en annen valutakursenhet. Det har vi ikke klart.
Guds, eller skjebnens, gave til USA er at investorer vanskelig kan dumpe dollaren – uansett hvor dårlig avkastningen blir – all den tid de ikke har noe fullgodt alternativ til den allmektige dollar. Et alternativ som kan gi investorer både likviditet for milliarder av dollar og mulighet for kjøp av aksjer, eiendom og kreditter – i likvide og velregulerte markeder. Dollarinvestorene tvinges til å tape penger.
Hvis USA skulle misligholde gjelda si, vil nok de lange rentene stige, men det vil motvirkes av løfter fra den amerikanske sentralbanken om at de korte blir liggende lave enda lenger enn tidligere antatt. Nullrentepolitikken vil da måtte videreføres i to til tre år til. Dollaren kan falle noe, men neppe mer enn amerikanerne innerst inne ønsker seg.
Hellas derimot har i dag bare en flik av en felles valuta hvor rentene har gjort vondt verre ved rentehevinger to ganger i år. Dette i en situasjon hvor den greske økonomien sliter tungt. Naturlig nok øker ESBs renteløft sannsynligheten for konkurs for både bedrifter, banker og selve staten Hellas. Livet kan virke urettferdig for den jevne greker. Jo dårligere det går i USA desto lavere blir dollarrentene, mens hans kredittkostnader stiger raskt etterhvert som konkurssannsynligheten i Athen øker.