Winston Churchill sammenlignet i sin tid det å følge russisk politikk som det å se på et par hunder slåss mens de ligger under et gulvteppe. Slikt kan markedene fortone seg for oss som tvinges til å analysere mer eller mindre veloverveide utsagn fra europeiske og amerikanske politikere under deres respektive kriser.
Konjunkturbildet i Europa er nå to-delt med meget sterk vekst i Tyskland og dyp resesjon i en rekke perifere europeiske land. Dette er bakteppet for dagens meget uoversiktlige politiske situasjon i Europa.
Berlusconi havner ofte i fokus som følge av mer eller mindre veloverveide utsagn knyttet til kvinner, media med mer, men det er ikke hans utsagn som skaper furore nå. Det er tvert imot den sindige tyske finansminister Wolfgang Schaeuble som har hausset markedsuroen i kredttmarkedene.
Schaeuble ønsker at de som har lånt ut midler til uansvarlige låntagere, som for eksempel grekere, også må ta ansvar og akseptere tap på sine utlån. Tapene må tas også på statsobligasjoner utstedt i Hellas.
Denne type rettferdighet høres fint ut, men gjør det naturlig nok vanskeligere for grekere og andre forgjeldete folkeslag å låne friske penger. De tilbys nå kun til ågerrenter. Og uten friske penger øker konkurssannsynligheten dramatisk. Tysk snusfornuft øker grekernes problemer.
Smitteeffektene er også store. Hvis kreditorer til Hellas skal påføres tap, er det da ikke naturlig at de som har lånt ut penger til andre forgjeldede land som Portugal og Irland også må unngjelde? Slik resonnerer i hvert fall Moodys som har nedgradert alle tre land til samme status: Søppel.
Italia og Spania er vesentlig rikere land enn de tre overnevnte økonomiene, men sliter med det samme misforholdet mellom underskudd og vekstutsikter som søppelnasjonene. Italias økonomi har knapt nok vokst de siste ti år. Begge land kan slite hvis kredittmarkedene fortsetter å forverre seg. Faktum er at de i dagens markeder er bare et par prosentpoeng i kredittpåslag fra å bli priset som søppel.
Denne uken er det en rekke møter innenfor EU som skal diskutere veien videre. Europeerne kunne ha godt av å skjele til USA hvor det også er en lang rekke delstater som sliter med skakkjørte finanser. Amerikanske delstater tvinges imidlertid til å balansere sine budsjetter over tid. Til gjengjeld får de nyte godt av billige lån.
Hvis Euroen skal ha noen framtid så må Europa (i de fleste scenarier) før eller siden fungere omtrent på samme måte. Billige lån gis fra Nord- til Syd-Europa, men under forutsetningen av at syd-europeerne alltid og til enhver tid har balanse i sine regnskaper.
Men også amerikanerne sliter med å få politikerne inn på et fornuftig spor. Under gjeldende lov skal det føderale budsjett strammes til med drøye 2% av BNP i løpet av neste år. Gitt at den samlede veksten i økonomien i dag er det samme, er det lett å tenke seg at vi får skuffende svak økonomisk vekst i USA neste år.
Dag og natt forhandler republikanere, som ønsker å unngå skatteøkninger, med demokratene, men det er vanskelig å få klarhet i hva som skjer. Også her blir det for oss nordmenn litt på samme måte som å gjette på hva som skjer med to hunder som slåss under et gulvteppe.