– Hvorfor går toget saktere enn normalt? Spurte jeg konduktøren en vinterdag jeg tok toget til Geilo.
– Nei, svarte han muntert, dette er ikke saktere enn normalt. Toget sakker ned farten, men er i rute.
Konjunkturer er vanskelig å definere. Hva er trendvekst og hva er avvik fra denne økonomiens rutetabell?
Mitt tips er at den gjennomsnittlige økonomiske veksten i de modne industrilandene fremover vil ligge på et par prosent i året, noe lavere enn folk flest anslår. På samme måte som NSB har underinvestert i togmateriell har OECD-økonomiene gjennomgående brukt for lite penger på sine investeringer – samt utdanning og arbeidstrening for de unge. USA, Japan og Europa har millioner av mennesker som ganske enkelt har for lite utdanning eller arbeidstrening til å nå opp i det globale arbeidsmarked.
OECD-landenes problemer er ikke helt ulike de det norske jernbaneverket sliter med etter flere år hvor infrastrukturen har blitt neglisjert. Mer generelt har USA, Storbritannia og Sør-Europa vært kjennetegnet av ekstraordinær lav sparerate, noe som tilsier at de ikke har investert nok i logistikk og produksjonsanlegg. Det lille de har spart har gått med til finansielle eventyr som stort sett har endt med tap. Deres vekst vil bli svak all den tid de har neglisjert nødvendige investeringer .
Det vil ta lang tid å få opp dampen. Verken rentekutt eller skattelette vil gi oss raskere tog i Norge eller høyere trendvekst ute. Det må fysisk arbeid til; mudring av havner, bygging av lyntog og satsinger i næringslivet for å få opp trendveksten i OECD-landene. Ungdom som har vært ledige lenge må få tilgang til arbeidsmarkedstiltak. I mange land kommer en heller ikke utenom reformer av arbeidsmarkedene. Reformer som vil svekke de fagorganisertes rettigheter og øke deres plikter.
OECD-landene må også legge forholdene til rette for at unge mennesker faktisk får seg en relevant jobb, etter at de er ferdig med utdannelsen. Ellers er jo årene på høyskolene bortkastede. Jeg håper de lykkes. Hvem vet, kanskje vi om en 10-20 år faktisk vil oppleve at veksten i OECD-landene tar seg og at toget til Geilo går systematisk litt fortere?
Selv de beskjedne krav moderne økonomier har til trendvekst er det imidlertid ofte vanskelig å nå, litt på samme måte som NSBs saktegående tog ofte får problemer med å nå en lite ambisiøs rutetabell.
I dag preges OECD-landene av for lav vekst. Dette er ikke et guds under. Oljeprisen har steget, Japan har vært utsatt for diverse tragedier og boligmarkedene fortsetter å falle i USA. Vi europeere er oss sjøl like og klare ikke bli enig om en farbar vei ut av de forgjeldede Eurolandenes uføre. En periode med midlertidig lavere vekst enn det vår lite krevende tidtabell tilsier, blir nødvendigvis resultatet.
Mange økonomer kritiserer budsjettunderskudd og regimer med minimale renter som virkemidler i denne situasjonen. Jeg kan ikke se at vi har noe alternativ. Det vi bør kanskje heller spørre oss om er de ekspansive tiltakene kunne vært rettet inn på en slik måte at aktiviteten øker NU samtidig som vi sikrer oss høyere langsiktig trendvekst.
Her hjemme har vi en særnorsk løsning på problemene. Noen fortalte meg at NSB løste sine problemer med forsinkede tog ved å kjøre færre tog i rushtiden. Genialt. Ingen må overraskes hvis også norsk trendvekst blir lav i årene som kommer. Togene vil nok gå i rute, bare det er få nok av dem.