Lommepenger til japanske menn

I Japan lever det fortsatt et pussig system for styringen av personlig økonomi. Menn arbeider gjerne lange dager, mens kvinnene som oftest er hjemme. Jentene har imidlertid full kontroll over husholdningenes finanser. Menn får litt penger som de kan kose seg med og drikke for, men ellers tilfaller resten av lønningsposen husholdningens felleskasse. Og den har kvinnene i huset kontroll over.

Japanske kvinner som rår over pengesekkene har ganske så mye makt. Husholdninger er relativt rike all den tid de har mye oppsparte midler. Som en av verdens største økonomier ruver husholdningenes sparemidler også i de internasjonale finansmarkeder.

Som digresjon kan nevnes at det ikke er uten grunn at investorer i mange markeder må hensynta japanske husmødres finansielle transaksjoner når de skal analysere valuta, aksjer og renter. Mange investorer bruker mye tid på å spekulere i hvor den japanske husmor, som jo liker å operere i flokk, plasserer midlene sine. Det kalles for »Mrs. Watanabee»- effekten, når japanske husmødre melder sin salgs- eller kjøpsinteresse i et spesielt papir – og flytter kursene.

Nok om det, tilbake til »Mrs Watanabee» og hennes lønnsslave.

Disse samfunnsordningene, hvor kvinnen i huset deler ut lommepenger til mannen, er så sterkt inngrodde at man til og med har mål på hvor mye som deles ut i lommepenger. Midlene, mennenes lommpenger om du vil, brukes som barometer på hvordan det står til med husholdningenes kjøpelyst. De siste målinger er ikke oppløftende og tilsier at vi ikke skal vente noen stor fest for de hardt prøvede japanske menn.

Skal en tro siste oppdatering fra Shinsei Financial Co i Tokyo får nå den japanske mannen i snitt ca 2500 kroner i måneden å more seg med. Dette er omlag halvparten av hva han ble tilgodesett med i 1990, målt i løpende yen. 

Derfor er det ikke uten grunn at mennenes optimisme er fallende. De må jobbe hardere og får mindre å rutte med. Konenes gjerrighet gjør bare vondt verre for japanske butikker og restauranter. Dette er viktig. Vi har lett for å glemme at Japan er mer avhengig av innenlandsk etterspørsel enn de fleste andre land. Utenrikshandelen er riktignok stor, men utgjør en mindre andel av BNP enn det vi ser i de fleste OECD-land. Derfor blir det ikke noe sterkt oppsving i Japan før mennene får lov til å feste litt mer. 

Japanske myndigheter skulle så gjerne stimulere øknonomien, men kan ikke gjøre mer med finanspolitikken fordi underskuddene i offentlig sektor allerede er store. De kan heller ikke kutte rentene all den tid rentenivået allerede er nær null.

Regjeringen må finne på noe nytt.

Kanskje skulle politikerne påby husmødrene å være rausere mot sine menn?