Dempet belysning

‘The lights are going out all over Europe: we shall not see them lit again in our lifetime’ – Lloyd George, britisk utenriksminister 1914.

Vel, nå skal vi ikke gå til krig, men det er noen interessante paraleller, mellom dagens Europa og situasjonen før »Den Store Krig» brøt ut sommeren 1914.

For det første så lever vi på et kontinent hvor folkeslagene rett og slett ikke stoler på hverandre. I dag finner vi ikke det hatet vi en gang hadde, men likevel – mistillit og manglende solidaritet rår. Spesielt vi her i Nord-Europa har en tendens til å himle med øynene når sør-europeerne snakker om at de skal gjennomføre reformer og balansere sine regnskaper. Vi stoler ikke på deres løfter. Mangel på tillit er en gift som hindrer overføringer av surt opptjente skattepenger fra nord-europeiske land til Sør-Europa og Irland.  

Uansett, nok en gang er det på Balkan at det skjer. Det er unektelig litt merkelig å se at kontinentets skjebne avhenger av hva som skjer på Balkan-halvøya. Som kjent ble jo 1. verdenskrig utløst av et attentat mot kronprins Ferdinand 28. juni 1914. Til tross for at Europa var i en konjunkturoppgang den våren skulle det ikke mere til enn et prinsedrap for å utløse krigsutbruddet i august samme år.

I år skal den greske regjeringen legge frem sin redningspakke for det greske parlament tirsdag 28 juni. Kan historien gjenta seg?

Bare hvis vi lar det gå helt galt. Jeg er ikke egentlig ikke redd for at krisepakkene skulle bli nedstemt i parlamentet. Det jeg er mest redd for er at innstramningstiltak regelrett saboteres av byråkrater. Uansett trenger grekerne nå en samling rundt disse sparepakkene. Dessverre ser det ut til at opposisjonen og dens mange støttespillere vil kjempe med nebb og klør – både før og etter voteringen -mot at sparetiltakene og reformene settes ut i livet.

Det kan være vanskelig å forstå at den borgerlige opposisjonen oppfører seg så uansvarlig, men vi glemmer at grekerne er et stolt folkeferd. Kriser kan få folk til å trekke sammen og tenke logisk, men driver vi det for langt kan menigmann gi opp, med kaos som resultat.

Et eventuelt sammenbrudd i Hellas vil påføre EU betydelige skader. Riktignok utgjør Hellas bare 3% av EUs samlede verdiskaping, men landet består av mer enn 11 millioner mennesker i det mest urolige hjørne av vårt kontinent. Hvis Hellas bryter sammen vil det få store ringvirkninger for oss alle.

Det Europa nå savner er statsmenn som kan ta en del regninger som grekerne vanskelig kan eller vil betale. Hellas må også få glede av lave tyske renter, ikke de høye rentene markedene vil kreve for å låne grekerne penger. I praksis må nord-europeere garantere for nye greske statslån. Den europeiske sentralbanken må også utsette sine planer om  heve rentene.

Imidlertid hjelper ingenting hvis grekerne selv velger anarki. Da blir det også kaos i de fleste europeiske finansmarkeder. Nesten hundre år etter Den Store Krig er det merkelig å tenke på at vår skjebne fortsatt er avhengig av utviklingen på Balkan.