De siste dagene har det vært et usedvanlig stort fall i råvareprisene. De fleste råvarer er rammet og nedgangen er størst der spekulanter er mest aktive; olje og sølvmarkedene. Nettopp fordi disse markedene har hatt en eventyrlig prisvekst tiltrakk de seg stadig flere finansielle investorer og vi fikk stadig høyere priser som resultat.
Bør vi slå oss til ro med at dette bare er nok et eksempel på en tragedie forårsaket av fæle spekulanter?
Det negative prisbildet har spredd seg litt bredere i finansmarkedene og det svekker hypotesen om at spekulantene -alene – er årsaken til tilbakeslagene . Nær sagt alle råvarer faller, tankrater er på historiske bunner samtidig som gode nyheter fra de børsnoterte selskapene ikke klarer å dytte oss til de toppnoteringene de fleste norske aksjestrateger utålmodig venter på.
Kanskje aller viktigst for meg, som er en gammel obligasjonsmann, er de lange rentene. De faller. Av figuren ser vi at lange obligasjoner nå gir omlag 4% avkastning. Det meste av dette må imidlertid tilskrives inflasjonsforventningene som ligger på drøye 2,5% per år. Realrentebiten, som skal avspeile forventninger til den økonomiske veksten, er relativt lave og aller viktigst, DEN HAR VIST ET KLART FALL, de siste ukene, noe som vises av den røde, heltrukne og fete linjen i grafen nedenfor.
Obligasjonsinvestorene stålsetter seg med andre ord for lavere økonomisk vekst fremover. Trolig vil veksten likevel bli høy nok til å berge oljemarkedene. Tilbudssiden er nok enda mer begrenset i oljeland enn etterspørselsveksten er.
