Årets første måneder har gitt både verdensøkonomien og oss her hjemme et par langsiktige nøtter å knekke. Verden er tilsynelatende normalisert, men i løpet av årets første måneder har noen langsiktige trender som er ganske problematiske, blitt kraftig aksentuert.
Verdensøkonomiens vekst er nå i godt gjenge, med stigende børser og bedring i arbeidsmarkedene i mange land. Dette leder til økt etterspørsel etter råvarer samtidig som det er et press på mer allmenn lønns- og prisvekst i en lang rekke av de fremvoksende økonomier. Der hvor modne industriland gjør alt de kan for å holde veksten oppe, prøver derimot Kina, India m.fl. å dempe veksten mest mulig. De hever rentene, demper kredittveksten og nå i siste instans lar valutakursene sine stige.
Dette siste element – en fallende USD, i de fremvoksende økonomiers valutaers regning – har lenge vært ønsket av USA. Men man skal være forsiktig med hva man ønsker seg. I frykt for at dollarfallet kan komme litt ut av kontroll søker nå investorer tryggere havner, deriblant kjøp av råvarer til investeringsformål.
Derfor stiger verdien på disse råvarene mer enn de strengt tatt burde gjøre og skader inntektene i alle økonomier som er storimportører av disse, deriblant den amerikanske, som kun viser minimal vekst i årets første måneder.
Et land som er nettoeksportør av råvarer er Norge. Tidligere har jeg beskrevet et oljeprishopp fra 80 til 100 dollar per fat som en lottogevinst for nordmenn. Videre skrev jeg om bevegelsen fra 100 til 110 som nok en gave. Artig med lottogevinster – alle gode ting er tre: Og nå står oljeprisen jaggumeg i over 120 USD per fat.
Dette gir oss nye gleder, men også utfordringer. I dag nådde krona vår en ny topp for året, når vi måler mot et veid gjennomsnitt av våre handelspartneres valutaer. Bevegelsen i årets fire første måneder nærmer seg hele 5%!
Våre bedrifter har stort sett glede av de gode tidene i verdensøkonomien, men det er ganske bekymringsverdig hvis krona festner seg på sterke nivåer.
En utfordring for Norges Bank er at kronehoppet kommer i en situasjon hvor kjerneinflasjonen er svært lav; om lag ett prosentpoeng. Fremover vil fallet i importprisene til Norge trolig gi oss negative inflasjonstall, noe som vil glede de fleste shoppeglade nordmenn, men som er i strid med vårt inflasjonsmål.
Faktum er at den underliggende trenden i kjerneinflasjonen allerede er negativ. Skulle krona holde seg på dagens nivåer vil vi ganske sikkert se at at også neste år vil gi oss ekstremt lav – eller ingen – prisvekst.