Nei, jeg tenker ikke på økte priser på gebiss, men økte priser på matvarer.
Det er som med alt annet, prisene bestemmes av tilbud og etterspørsel. Så også med matvarer. Vi blir stadig flere mennesker. Pluss 50 millioner i året- sånn cirka. Per person ønsker vi også å spise mer. Økt levestandard har gjort at hundrevis av millioner mennesker på denne klode nå ønsker å spise mer kjøtt enn de gjorde før. Dette krever økt tilgang på for til dyra, noe som krever større dyrkede arealer. Dette går hardt utover jungel og brakkland i mange fremvoksende økonomier, men selv de økte landbruksarealer er ikke nok. Verden trenger i dag mer mat enn vi klarer å produsere – til dagens priser vel og merke.
Faktum er at verden det siste året har hatt litt uflaks. Etter ekstremvær over store deler av Sentral-Asia, sviktet avlingene i fjor. Den kjente professor Paul Krugman har vist dette i følgende graf som han har hentet fra det amerikanske landbruksdepartementet:
Til tross for at prisene på mange kornarter lenge har vært på vei opp, har det mao blitt høstet inn mindre, ikke mer, mat fra verdens kornmarker. Politisk uro vil nok forsterke mangelen. Uroen i den arabiske verden som jo dels har sitt utspring i de stigende prisene på mat og andre nødvendighetsvarer har fått mange statsledere til å beordre økte råvarekjøp til lagringsformål. Prisene får heller ikke slå i gjennom i markedene all den tid myndighetene mange steder subsidierer prisene. Subsidier til kundene øker etterpørselen ytterligere.
Dermed har vi fem faktorer som alle gjør at det blir stadig dyrere å tygge. For det første blir vi stadig flere. Økt velstand driver opp etterspørselen etter mat per person og spesielt ønske om mere kjøtt. Etterspørselen økes også fordi matpriser subsidieres mange steder. Tilbudet burde ha økt, men ser heller ut til å falle – kanskje av tilfeldige grunner. Det er imidlertid ikke utenkelig at tørke i Sentral-Asia og flom i Australia har noe med global oppvarming å gjøre. I så fall har vi fått mer permanente problemer på tilbudssiden. Økt lagring av mat er det femte element som sikrer fortsatt høyere matvarepriser.
Norge med sin skjerming av norsk landbruk fra opp- og nedturer i de globale markedene, merker mindre til prisøkningene enn de fleste andre land gjør. Også vi må imidlertid i fremtiden belage oss på å betale mer for kaffe, te og sukker.
Men vår gjennomsnittlige prisvekst på mat blir lavere enn i andre land. Noe glede har vi av det særnorske landbruksregimet.