Kina hadde i fjor en målt BNP-vekst på overraskende sterke 10 prosent. Mange spør seg nå om hvor lenge denne veksten kan vedvare. Ulike økonomer kommer opp med forskjellige prognoser, men en ting er sikkert. Det kan ikke fortsette så veldig mye lenger.
Analysene er som oftest basert på ferske ordretall eller annen korttidsstatistikk. En annen variant er å basere prognosene på utviklingen i penge- og finanspolitikk. Selv ville jeg foreslå at folk ser mere på demografiske faktorer. De skal ikke undervurderes.
De lange trender bestemmes i stor grad av befolkningsutviklingen. Kina har jo blitt verdens industrielle stormakt nettopp fordi de hadde verdens største reserve av ledige nevenyttige unge arbeidere. I de nærmeste år vil Kina fortsatt ha glede av sine mange arbeidsføre ungdommer som både er flinke og lærenemme. Kinas mer enn 2000 universiteter og høyskoler fylles nå opp av dyktige og motiverte studenter i sin beste alder.
Litt frem i tid vil imidlertid denne reserven reduseres – og det til gagns. Aldersgruppen 20-40 år toppet ut for noen år tilbake og vil ramle ytterligere etterhvert som tidligere tiders ett barns politikk slår gjennom alle aldersgrupper. Kinas myriade av fabrikker sysselsetter i dag titalls millioner arbeidere i sin beste alder. De er eksportindustriens og dermed utenrikshandelens vekstmuskel. Det er deres størkna svette som samles opp i sentralbankens hvelv i form av trillioner av dollar i valutareserver.
Av figuren nedenfor ser vi at aldersgruppen 20-40 år toppet ut på over 425 millioner mennesker ved sekelskiftet, mens det samlede antallet kinesere i kohorten 0-20 år var hundre millioner færre allerede i 2009. FN venter nå at kinesiske jenter i gjennomsnitt vil få 1,4 barn, godt under de 2,1-2,2 som må til for at befolkningen skal reproduseres. I byer som Hong Kong ligger fertiliteten enda lavere. Det kan derfor være at fortsatt urbanisering av Kina vil gi et videre fall i antall barn og dermed også i antall mulige fabrikkarbeidere i årene som kommer.
Gradvis vil Kinas armeer av arbeidere falle noe som også gir lavere produksjonsvekst i økonomien. Spørsmålet er ikke om den økonomiske veksten i Kina vil falle, men hvor fort det vil skje.
