Det fallende flyveteppe

For min generasjon europeere var jernteppets fall en skjellsettende opplevelse. I løpet av noen få måneder høsten 1989, ble et nytt Europa skapt. Dette kunne ha gått galt, men rause og fremadsynte vestlige politikere gjorde sitt beste for å realisere drømmene om et forent Europa. Det arabere nå spør seg er om det nå er deres tur til å kvitte seg med herskere som bare svever rundt i luksus, helt adskilt fra sine medborgere. Er det tid for et bredt folkelig opprør mot eliter som lever på svevetepper? 

Omveltningene i Tunisia kan være begynnelsen på regimeendringer på bred basis. Saken er den at de nord-afrikanske arabiske regimene alle har hatt en elite som uten hemninger elsker å velte seg i luksus uten særlig omtanke for brede lag av folket. Noen reformer er riktignok gjennomført, men det er ikke nok. Arbeidsledigheten blant unge mennesker fortsetter å stige.  Ingen av landene, Marokko, Libya, Tunisia, Algerie eller Egypt klarer å skape nok jobber for sine voksende, unge og ambisiøse folkegrupper. Ingen av dem er velfungerende demokratier med full ytringsfrihet.

Og ungdommen er i økende grad klar over hva som er mulig.

Litt på samme måte som vest-europeisk TV åpnet øyene for øst-europeerne på 1980-tallet, så kan ungdom i disse totalitære statene i dag se hva verden har å by på ved å koble seg på internett. Den styrtede tunisiske president Zein al-abidine Ben Ali forsøkte å kompensere for sin manglende autoritet ved ren undertrykking, men over tid klarer man ikke å hindre omveltninger med vold alene.

Hva blir det neste? Det er grunn til å frykte at det første som skjer er at undertrykkingen heller vil øke enn reduseres i tiden fremover. De arabiske regimene i Nord-Afrika vil klamre seg til makten. Investorer vil forsøke å trekke pengene sine ut av regionen og mange kommer til å tape mye penger.  

For europeerne, og spesielt hardt prøvede sør-europeere kommer de arabiske problemene på et ubeleilig tidspunkt. Samhandelen middelhavslandene i mellom er betydelige, omlag 100 mrd kroner i måneden. Sør Europerne har både lånt ut mye og investert tungt i disse fremvoksende markedene. Omveltningene i Nord-Afrika legger ytterligere press på sør-europeiske statsfinanser, deres banker og eksportører.

Vi får en ny frykt for fremtiden i PIGS -landene og økende behov for rause og fremsynte politikere i Nord-Europa.