Nye tall fra arbeidsmarkedet gir ingen klare signaler om farten i norsk økonomi, og det er synd, fordi det er brutt ut uenighet blant prognosegivere om hvor sterk økonomien i dag er.
Året som snart er over har på mange måter vært et godt år. Finanskrisen er over og norske banker tjener mye samtidig som de taper lite. Oljeprisen er over 500 NOK per fat og gamlelandet har hyggelige overskudd både på statsbudsjettet og i utenrikshandelen. Rentene er stabile og lave, noe som er prikken over i-en for Ola og Kari sin gode julestemning.
Spørsmålet noen økonomer stiller seg nå, er om ikke norsk økonomi er i startgropa foran en heidundrende opptur. Det ville mange ha likt å se all den tid vi da kunne tatt frem gode gamle tankeskjemaer fra tidligere høykonjunkturer. Ligger virkelig forholdene nå til rette for sterk økonomisk vekst?
På noen områder får vi antagelig god vekst fremover. I våre energinæringer skal det investeres tungt, men uten at noen tror at oljeproduksjonen i Norge vil få noe nytt løft. Sterk vekst i oljeinvesteringene neste år må heller sees på som forsøk på klemme de siste dråper av godt kartlagte oljefelt og leteområder.
I byggebransjen vil det også gå bedre. Til tross for at vi i Østlands-regionen har relativt høy ledighet i kontorarealer allerede, er det mange store byggeprosjekter som er under oppføring. Det kan bli vanskelig å fylle opp alle nybyggene selv om man kutter husleiene til nye kunder. Trolig er derfor byggeboomen her forbigående.
I boligmarkedene ligger det derimot an til jevn vekst i flere år fremover. Norge investerer altfor lite i boliger i dag i forhold til veksten i befolkningen og her blir det ikke bare behov for nye boområder, men også økende press mot anleggsnæringen. Vei, vann og kloakk må vokse.
I det offentlige får man nå noe strammere budsjetter etter de siste års økonomiske frislipp. Spesielt kommunene fikk mye friske penger under finanskrisen og denne veksten stopper nå som krisen er over. Vi får beholde løftet i standarden på kommunale tjenester som finanskrisen ga det norske folk, men får neppe se nye hopp i årene som kommer.
Våre konkurranseutsatte næringer er nå over det verste, men ser i øynene at de har en kostnadsulempe i forhold til de fleste av sine utenlandske konkurrenter. Vår lønninger er langt over det vi finner i våre naboland. Det innebærer at norske bedrifter klarer seg i normale år, tjener greit i gode år og taper mye i uår hvor kundene velger bort de dyreste leverandørene. Over tid blir det ikke mye fart av sånt. Industriens investeringer ventes da også å være tilnærmet flate de nærmeste år.
Jokeren i prognosene er det private konsum. Her venter mange at konsumet snart må ta av. Både fordi inntektsveksten er moderat positiv og fordi boligprisene stiger. Boligformuen vil øke. Selv tviler jeg på at vi får en ny kjøpefest. Meldinger fra kjøpesenterene om nøkternhet blant kundene i år tilsier ikke akkurat at det koker under årets julehandel.
Det avgjørende for forbruket blir trolig utviklingen i arbeidsmarkedet og det bringer oss tilbake til dagens tall. I dag fikk vi melding om stigende ledighet i 4. kvartal, fordi veksten i sysselsettingen har stoppet opp. Tiden får vise om det blir ny fart på nyåret, da antall ledige stillinger normalt gjør et byks. Jeg har mine tvil. Kanskje den mest nærliggende prognose er at 2011 blir et år på det jevne, med normal økonomisk vekst, svakt stigende arbeidsledighet og ganske så stabile renter?
