Det store tillitsåret

Målinger av forbrukernes tillit er noe merkelig greier. Folk sitter hjemme og spiser middag da det plutselig ringer i telefonen. – Hei, jeg er fra gallupbyrået XYZ; kan jeg få stille noen spørsmål?

Om han i det hele tatt aksepterer å delta i spørreundersøkelsen, skal da familiefaren svare på en serie spørsmål. Med surkål i munn og en unge på armen blir han spurt om han, på en skala fra 1-6  er optimist eller pessimist?

Verdien av slike galluper skal ikke overdrives, men de forsøker å nå økonomenes hellige gral. Har folk tiltro til fremtiden eller er de i redd for å handle?

Den store økonom John Maynard Keynes fikk klart frem problemet. Det er bare sjelden at folks sparelyst akkurat motsvarer andres behov for sparemidler til investeringsformål. I perioder hvor det er store forskjeller mellom disse to størrelser blir det store svingninger i økonomien. Når alle er optimister og sparer for lite må det offentlige holde store overskudd i sine budsjetter slik at det er nok sparemidler til alle som ønsker å låne. Slik er det i høykonjunkturer. I tider som nå, hvor mange er redde og sparer mye, må det offentlige kjøre med store underskudd slik at det blir god bruk for alle sparepengene som bekymrede husholdninger og bedrifter salter ned. Dette er typisk for lavkonjunkturer.

Slik svinger finansene med konjunkturene. Problemet i nedgangstider er at statene ikke har kredittverdighet til å låne uendelig mye. Optimismen må komme tilbake i tide, før det offentlige får problemer med å låne, hvis systemet skal fungere. Problemet ser vi tydeligst i dag i Sør-Europa hvor nasjonalstatene ikke kan låne mer uten at deres kredittverdighet svekkes. Derfor må vi i lavkonjunkturer som nå før eller siden få et trendbrudd, hvor folk sparer mindre og gir rom for mindre låneopptak i offentlig sektor.  

Håpet for 2011 er at dette blir året da familifedre faktisk blir optimister, senker skuldrene, bruker mere og bidrar til at det globale oppsvinget blir bærekraftig. Da vil skatteinntektene øke og kredittverdigheten til nasjonalstatene bedres. 

Med takk for det gamle, ønsker jeg alle et fantastisk nytt år hvor håpet er at vi alle kan bli konstruktive optimister!