Bør Norges Bank ta bølgen?

Den gamle vikingkonge Knut Den Gode gjorde mye rart i sin levetid, men det han huskes best for i dag er hans hjertesukk, da han skulle krysse urolige hav, om ikke det var mulig å snu tidevannet.

Ved inngangen til 2019 holder pris- og lønnsveksten en fart på rundt 3 pst, godt over Norges Banks inflasjonsmål på 2 pst. Det ved starten av det som tegner seg til å bli et normalår for norsk økonomi, i den grad vår oljetunge økonomi, med Qatarske statsfinanser, noensinne kan sies å få en normal utvikling.

De fleste makroøkonomer i inn- og utland vil si at renten bør opp, og det til gangs! Vi kan jo ikke bare sitte stille og se på økonomien vokse med omlag 2 pst, ha en inflasjon langt over målet, uten å røre
Norges Banks innskuddsrente på 0,75 pst?

Vel, jeg vil ikke bare hevde at det er mulig men også klokt, fordi tidevannet har snudd, uansett hvilken retning folka i Norges Bank ser.

De vekstimpulser vi har i energisektoren ser ut til å være av midlertidig karakter. Elektrisitetsforsyningen holdes oppe blant annet av byggingen av Nordens største vindkraftanlegg på Fosen-halvøya i Trøndelag. Oljeinvesteringene av Johan Sverdrup og Johan Castberg. Når disse prosjektene ferdigstilles er det vanskelig å se at oljeindustrien vil gjøre annet enn å være i moderat tilbakegang i mange år fremover.

Nedgangstider som antas å starte i 2021.

Eksportmarkedene våre vil svekkes nå som den økonomiske veksten i Europa faller markert tilbake. Selv turismen fra Kina, en viktig vekstfaktor for norsk reiseliv, vil rammes av problemene i kinesisk økonomi.

Den senere tids oljeprisnedgang lover heller ikke godt for leverandørindustriens eksportmuligheter i året som kommer.

For lønnsveksten vil de reduserte oljepriser ødelegge for vårens lønnsoppgjør. I hvert fall for de som håper på rause lønnstillegg. Og for Norges Banks spådommer om en lønnsvekst på 3,2 pst i 2019.

Rentehevinger i 2019 er medisinen som pasienten rett og slett ikke trenger.

Den store jokeren for Norges Bank blir trolig boligmarkedene. De fleste eksperter er langt mer optimistiske enn undertegnede, men jeg kan ikke annet enn å undres over at boligpriser og byggevolumer holder seg så godt samtidig.

Utleiemarkedene er relativt svake i de fleste byer, men nybyggingen av boliger fortsetter i uforminsket tempo. Dette til tross for redusert befolkningsvekst i de senere år.

Statistisk sentralbyrå tror at befolkningsveksten i 2018 var 36 000, hvorav drøye halvparten kom i Oslo & Akershus. I resten av landet er befolkningsveksten minimal, hvis du tar de store byene, Bergen, Trondheim, Stavanger & Sandnes, som samlet sto for 6 700, ut av regnestykket.

Men boligbyggingen er fortsatt stor i det meste av kongeriket – enn så lenge.

Trolig må boliginvesteringene fortsette å falle, men i langt raskere takt enn de 8-9 pst de ser ut til å gå ned i 2018. Katalysatoren for en slik nedgang blir fallende boligpriser.

I siste instans må det bli mindre lønnsomt å utvikle boliger enn det ser ut til å være i dag. Lavere boligpriser (i reelle termer) er den eneste vei å gå.

Blir det like ille som jeg tror, med en nedgang i igangsettingen av boliger på 20-30 pst i 2019, og en reell nedgang i boligprisene på 5-6 pst (halvparten nominelt), må Norges Bank før eller siden vurdere nye lettelser i pengepolitikken.

Det høres dramatisk ut i dag, men vil neppe oppleves slik ved utgangen av 2019. De senere års norske konjunkturoppgang har vært drevet av bølger med rause offentlige budsjetter, høye energiinvesteringer og sterk gjeldssetting – blant annet til boligkjøp – i husholdningene.

Men før eller siden vil tidevannet snu. Alltid uansett. 2019 ser ut til å bli året da så skjer.