One ‘rente’ to rule them all – and in the darkness bind them

Kan den allmektige rente komme ut av kontroll?

– You know pal, you only have to get rich once, er et gammelt jungelordtak fra finansbransjen

Og nå som tidene er så usikre at til og med Fantomet skal gå av med pensjon har de fornyet aktualitet.

Det er nå lønnsfest I USA. En fest som kan vare en stund gitt at oppgangstidene i økonomien er inne i sitt tiende år. Det er mye overskudd å fordele.

Den amerikanske sentralbanken frykter at det kan bli for mye av det gode. God vekst i disponibel kjøpekraft, godt hjulpet av midlertidige skattelettelser, kan dra i gang en heidundrendes lånefest. Biler, båter og boliger kan etterspørres av vilt grådige arbeidsfolk som har vært sulteforet på luksus i senere år.

Derfor er den amerikanske sentralbank troendes til å sette opp renta fire fem ganger de nærmeste år. De fleste guvernører i sentralbanken støtter en slik politikk.

Lange amerikanske sentralbankrenter har derfor skutt i været. I skrivende stund ligge de på om lag 3, 3 pst hvilket impliserer en langsiktig realrente på halvannen prosent. Langt høyere enn likevektsrenta som er rentenivået økonomien på lang sikt antas å tåle. Denne antas å være 0,5 pst, skal en tro forskere i den amerikanske sentralbank. Verre er det at mange andre lands befolkninger bruker amerikanske rentepapirer som sparealternativ. Også land som har behov for ekstremt lave renter. Her vil befolkningen dumpe aksjer, eiendom og sitt hjemlands obligasjoner for heller å spare i amerikanske dollar, bare obligasjonsrentene blir høye nok.

Det at USA i praksis setter rentenivået for store deler av verden er en strukturell svakhet i det globale finansielle system vi ikke merker så mye til når amerikanske konjunkturer er svake eller på linje med alle andre dollarbaserte økonomier. Men i tider hvor USA trenger en så vidt høy rente at det smerter befolkninger i Asia, Afrika og Latin Amerika, da blir denne sårbarhet problematisk.

En gammel ringrev i finansbransjen, Asia-eksperten William Pesek, skrev nylig at hvis den lengste amerikanske statsobligasjon går til 5 pst vil det kunne ødelegge oppgangstidene i det meste av Asia. Asias sentralbanker er de største eiere av lange amerikanske statspapirer. Jo høyere disse rentene går, desto større tap sitter sentralbankene på, fordi obligasjonskursene faller i takt med renteoppgangen. Banker kan finne på å kaste papirer ut i markedet for å dempe sine tap, men det vil bare gjør vondt verre, med større verdipapirtap og renteoppgang som resultat.

Det blir som den allmektige ring i Tolkiens bok Ringenes Herre. Den 30-årige amerikanske rente får sin egen vilje, kommer ute av kontroll. Bare den blir stor nok tar den luven av det meste i investeringsuniverset.

En rente som dominerer alle andre fordi den har to ønskede attributter: 30-årige statspapirer gir langsiktig avkastning, og aller viktigst: Den er sikker.

De som har mer enn nok penger fra før vil spørre seg: Når du nå får om lag 3,5 pst avkastning på slike papirer, hva skal du med kortere obligasjoner, eiendommer og aksjer?

Jo høyere den 30-årige renta går, og husk den har sin egen vilje, og kan komme ute av kontroll, desto farligere blir den for alle andre aktivaklasser.

Nå kunne en tro at det bare er å senke rentene ved neste korsvei, ved neste lavkonjunktur, så løser alt seg.

Men det vil neppe være nok med rentekutt. For de allerede rekordstore underskuddene i de amerikanske offentlige budsjett vil ese ut ved neste lavkonjunktur. Tilbudet av statspapirer likeså. Det i nedgangstider, en situasjon hvor det ikke er opplagt at investorer har magemål for å laste innpå med tusenvis av milliarder av dollar i lange amerikanske statspapirer.

Selv minimerte sentralbankrenter i USA kan ende med høye lange statlige obligasjonsrenter bare utbudet av gjeldspapirer blir stort nok.

Derfor er det sannsynlig at sentralbanken i USA må gjøre som i Japan og kjøpe opp statsgjeld hvis uhellet er ute. Alternativet kan bli ukontrollert økning i lange amerikanske statsrenter midt i en global lavkonjunktur, med krakk og krise som resultat.

Konklusjonen blir litt som den pleier å være på denne blogg. Før eller siden må rentene i USD kraftig ned. Sentralbanken må kjøpe opp store deler av statsgjelda. Verden blir som Japan, eller som Thailand eller som Tyskland: med et ønsket spareoverskudd som kun holdes i tømme av minimerte renter.