Inntrykk fra detaljhandelen, som i sin tur gjør Inntrykk på prognosene

Se hva som skjer!

En nabo jeg traff på bussen fortalte at han hadde nylig besøkt en klesbutikk i en sidegate til Karl Johan. En lørdag hvor han hadde butikken mer eller mindre for seg selv, med unntak av en søt ekspeditrise.

– Hvor mange kunder har det vært her i dag? spurte han.

– 2, svarte hun med et smil.

Historien hørte jeg mens jeg leste i avisen om en anonym riking som ga bort tre hundre dresser til Fretex. Alt dette skjer dagen etter at jeg fikk juleønskelista til dattera mi – en meget kort sådan. Hun får vel ta sitt ansvar for at Toys R US melder oppbud. Og det rett før jul, lekebutikkenes høytid.

Det er ikke lett å bli optimist på handelstandens vegne.

Jeg vet jeg er et offer for å tillegge anekdoter for stor vekt i mine analyser. A real sucker!

Men uansett hvor mange flotte vifter Norges Banks økonomer lager ved hjelp av de mest avanserte modeller, vifter med optimistiske prognoser, så klarer jeg ikke bli optimist på varehandelens vegne.

Det er noe med tidsånden, eller vår høye materielle standard, eller noe i konjunkturbildet, eller hva vet jeg.

Men uansett årsak, jeg klarer bare ikke tro på detaljhandelen skal vokse slik den gjorde før – nær sagt uansett rente i Norges Bank.

I dag fikk vi nye detaljhandelstall. De var litt svakere enn ventet, ned 0,2 pst i oktober (fra måneden før).

Mer interessant er det at nivået på detaljhandelen har vært ganske stabilt de senere år, med regelrett nedgang i salg i butikk – gitt at internetthandelen spiser markedsandeler.

Annerledes var det i de første år av dette årtusen. Fra starten av 2000 til finanskrisen begynnelse (august 2008) steg detaljhandelen med 30 pst.

Siden den gang har den økt med om lag ett prosentpoeng i året. Det til tross for at Norges Banks foliorente var om lag 4 pst i gjennomsnitt i 2000-2008, men bare 1,3 pst deretter. Dette i år hvor Norges befolkning økte akkumulert med en halv million.

Boligpriser og inntekter har sust avgårde i alle disse år.

Ser en fremover vil ingen av disse fønvindene for detaljhandelen komme tilbake.

Vi får neppe den reallønnsveksten som Norges Bank spår, ingen sterk boligprisvekst, og selv ikke jeg tror at vi får noen fremtidig rentenedgang som monner.

Detaljhandelen vil forbli svak i mange år fremover. Det er vanskelig å tro annet.

Saken blir ikke bedre av at myndighetene trår feil. Norges Banks renteheving i september var en åpenbar tabbe.

I september gikk det brev om rentehevinger ut bra bankene til deres boliglånskunder. Detaljhandelen vil selvfølgelig merke at det fra og med november er høyere renteutgifter å bale med for alle unge i etableringsfasen.

Hva verre er, truer Norges Bank med flere hevinger neste år.

Rentehevinger som vil ramme etterspørselen etter alle former for varige forbruksgoder, biler, båter, etc, og selvfølgelig boligmarkedene.

En ny utfordringen for handelsnæringen er fallende boligpriser.

Høye boligpriser og stor fremtidsoptimisme ga en veritabel byggeboom for boliger i de gode år 2016 og 2017. Nå er markedet mettet, og boligprisene vil trolig gradvis falle i tiden fremover, slik at boligbyggingen bremses tilstrekkelig til at markedene igjen kan komme i balanse.

Så av og til lyver ikke øynene dine. 2019 blir et nytt tøft år for handelsstanden. Anekdotene mine ser ut til å treffe tidsånden.

Det er bare ikke mulig å være optimist på handelsstandens vegne i det kommende år.

Eller er det det?

Folk investerer i hvert fall tungt i nye butikker.

I oktober kjørte jeg forbi det allerede gigantiske handelsanlegget på Moa, utenfor Ålesund. Samme dag som jeg kjørte forbi skulle de åpne nye 30 000 kvadratmeter med kino, kaféer, og selvfølgelig, nye butikker.

Tidligere i år hadde jeg samme opplevelse på Jæren der en ny avdeling på 7 000 kvm butikkareal skulle åpnes i det lokale kjøpesenter samme dag jeg kjørte forbi.

Og nye Lagunen Kjøpesenter i Bergen åpnet nå i høst til stor jubel i lokalbefolkningen. En befolkning som imidlertid har mer enn nok av butikker fra før.

Ja, jeg vet. Det er bare anekdoter.

Men faktum er at vi samlet investerer 10-15 milliarder kroner i nye og gamle lokaler for handelsnæringen hvert eneste år.

Og selv om det er siviløkonomer med store regneferdigheter som har ansvaret for disse investeringer, klarer jeg bare ikke bli optimist på deres vegne.

Litt på samme måte som i boligmarkedene vil overkapasitet i handelsnæringen over tid gi lavere husleier, priser på eiendommer, og på de varer som her selges.

En prognose jeg er ganske sikker på. Sånn er det å være offer for det anekdotiske perspektiv, og en grunnleggende tro på at de senere års billige lånerenter leder til overinvesteringer, som i sin tur avler deflasjon – med behov for nye rentekutt som det endelige resultat!