Statsbudsjettet 2019: Blir alt nu så meget bedre?

Vel, statsbudsjettet er neppe det viktigste som skjer i livet ditt, men den kommer nå seilende hver høst. Derfor er det verdt å bruke et par minutter på å finne ut av hva det betyr for deg og dine. Hva den betyr for din lommebok, og utsiktene for det kommende år.

Slik forslaget nå står, og mye kan forandres før jul, er dette noen av de viktigste forslag som treffer norske husholdninger:

Redusert skattesats på alminnelig inntekt fra 23 til 22 pst. En skattelette på inntekt som motsvares av andre skattesatser økes. Likevel vil verdien av ditt rentefradrag falle med ett prosentpoeng. Det som en gang var 28 pst rentefradrag har under Solberg-regjeringens tid falt til 22 pst. En betydelig reduksjon i verdien av ditt rentefradrag.

Sukkeravgiften reverseres for sjokolade og drops, med et tap for statskassen på nær 900 millioner kroner.

Strømavgiften faller med et øre, noe som koster Siv en ny halv milliard.

Motsatt vil NRK-avgiften og egenandelen for utgifter til lege, laboratorieprøver mm øke mer enn prisveksten. En prisvekst som antas å falle til halvannen prosent. En sats som brukes til å regulere de fleste andre avgifter.

Sammen med Statsbudsjettet fikk vi også et helt nytt sett med prognoser for norsk økonomi.

Finansdepartementet skiller seg ut blant prognosegivere ved å være svært så optimistisk på nordmenns vegne neste år. BNP-veksten antas å nå 2,7 pst, ledigheten faller og lønnsveksten skyter fart med en vekst på hele 3,25 pst. Slår dette scenariet til, vil de fleste husholdninger fint kunne bære både litt høyere skatter og avgifter, og en moderat renteoppgang. Boligmarkedet antas å roe seg, med moderat vekst i prisene i årene som kommer.

For de som leser mine blogger, er det ingen overraskelse om jeg sier meg uenig i disse prognoser.

Mitt utgangspunktet at verden sliter med systematisk overkapasitet i de fleste næringer. Et system som kun går bra når renter er lave, og statsgjeld eksploderer slik vi ser i disse dager i USA. Her er underskuddet på de føderale budsjetter på vei mot 1000 mrd dollar neste år.

For norsk økonomi vil mye av den fremtidige utvikling avhenge av to pillarer for den økonomiske veksten; hvordan det går ute, og vår hjemlige byggebransje.

I natt har vi hatt betydelige børsfall, noe som er overraskende (som alltid), men uten at en kan si at det er noe sjokk. Rentehevingene i USA slår hardt ut i land med svake økonomier og mye dollargjeld.

Venezuela, Argentina, Sør-Afrika, Tyrkia, Indonesia og India er alle hardt rammet av kreditturoen i dollarmarkedene. I Europa er Italia på vei fra solid vekst til full politisk krise. Det rusker også i Tysklands enorme bilindustri da bilsalget mange steder er for nedadgående.

IMF har nylig kommet med prognoser som viser nedjusterte vekstanslag for verdensøkonomien.

– Duskregn fra tunge skyer, som IMFs toppsjef Christine Lagarde sa det så poetisk. Tyngre nedbør og større nedjusteringer av vekstanslagene på et senere tidspunkt er imidlertid i vente. Dagens børsuro er et varsko om at analytikere flest har vært for optimistiske.

Spør du meg, er den globale konjunkturoppgangen, for alle praktiske formål over, over for denne gang.

Her hjemme er det bygningsindustrien som volder meg størst bekymring. De jeg snakker med snakker om en bransje på full fart ned. Vi har rett og slett bygget for mye i senere år. For mange boliger, butikker, hoteller og kontoreiendommer. Bare husleiene blir lave nok tas ting i bruk, men lønnsomheten av å bygge nytt er langt dårligere enn før. Naturlig nok vil da bygningsaktiviteten falle tilbake. Og jo mer Norges Bank øker rentene desto sterkere blir nedgangen.

Vel, det er mine vurderinger. Jeg kan ikke garantere at min pessimisme er treff. Kanskje regjeringens økonomer skyter blink denne gang. Kanskje like greit å håpe på det.