Ten years gone

Jeg har vært bort i mye rart i mitt liv. Jobbet med litt av hvert. Investert og spekulert. Men ingenting jeg hadde erfart forberedte meg på finanskrisen i 2008.

Har jeg lært noe av krisen?

Vanskelig å si, men det er kanskje ikke det viktigste spørsmål en bør stille seg.

Viktigere er det å spørre seg hvordan verden har forandret seg. Hva er dagens sårbarheter?

Deilig er det da å kunne si at noen har det meste av svaret. Bare les her.

Svaret er selvfølgelig at de fleste sektorer i verden har mer gjeld enn før. Noe som leder til tre ganske opplagte sårbarheter fremover:

1. Verden er mer rentefølsom
a. Når USA hever renten, øker også renten rundt omkring i verden – også hos de som har behov for rentekutt, hvis de har for mye gjeld. Mange land har havnet i dette uføre hvor landet av hensyn til sin kredittverdighet må heve rentene i en resesjon. Flere ofre vil komme.
b. Brasil er kanskje neste mann ut. Latin Amerikas største økonomi har enorme underskudd i den offentlige sektor (8 pst av BNP), lav økonomisk vekst og høy arbeidsledighet. Samt et årlig underskudd i utenriksøkonomien motsvarende 300 milliarder norske kroner.

2. Verden er mer avhengig av optimisme jo mer gjeld den har
a. Folk tror at dagens økonomi er mer robust enn før fordi eiendomspriser og børskurser er på topp, men det er heller tvert om. Nettopp fordi vi har satt så høye verdier på mangt og meget er fallhøyden stor.

3. Høy gjeldsgrad reduserer fremtidig økonomisk vekst
a. Mange land har en kombinasjon av aldrende befolkninger og økt gjeld. Eldrebølgen er noe nytt, og vi vet ikke hvor mye gjeld gamlinger er komfortable med å bære, men ganske sikkert vil folk i voksen alder dempe sin appetitt på nye lån jo eldre og mer forgjelda de blir.

Hva er risikoen for at de ulike sårbarhetene, går helt galt?

1. Renter og tilsyn?
Det er ganske opplagt at sentralbankene og tilsynsmyndighetene må bære hovedansvaret for at finanskrisen på Wall Street ble global. Dårlige verdipapirer og griske finansfolk har vi hatt, har vi fortsatt, og vil vi alltids ha. Det nye i 2008 var at myndighetene ikke maktet å redde verdensøkonomien før krisen inntraff.

Jeg har vanskelig for å tro at de gjør samme feil igjen.

Tviler derfor på at den amerikanske sentralbanken hever rentene så mye mer, at den Europeiske Sentralbanken makter å få sin nominelle rente over null, og at Norges Bank tar hardt i når det gjelder renteøkninger.

Men for all del: jo høyere renta går, desto større fare er det for nye krakk og kriser.

2. Optimisme?
Gjennom årene, trolig helt siden vi fikk frislipp i kredittmarkedene på 1980-tallet har verden blitt gradvis mer avhengig av kreditt. Folks forbruk svinger ikke lenger i takt med deres inntekter, men med deres samlede tilganger (inntekt, formue og lån), og deres villighet til å bruke av disse. Store endringer i folks optimisme slår derfor mye hardere enn før. Nå som folk flest er unormalt optimistiske, kan effekten av noe sterkere stemningsomslag enn normalisering, kunne gi et alvorlig økonomisk tilbakeslag.

3. Aldring
Aristoteles var inne på tanken at jo eldre vi blir, desto mer kyniske, forsiktige og pessimistiske kommer vi til å bli. Jeg håper ikke han har rett i mitt tilfelle, det kan gå riktig galt!

Men uansett. Erfaringer fra et aldrende Europa og Japan tilsier at folk faktisk blir mer forsiktig med pengene sine når de blir gamle. Det meste av Euro-områdets økonomiske vekst siden 2008 skyldes økt nettoeksport. Europeere velger å spare opp sine eksportinntekter. Eurolandene hadde en sving i samlet utenriksøkonomi fra -200 milliarder dollar i 2008 til pluss 400 mrd dollar i år.

En sving på 600 mrd dollar i årlig kontantstrøm som må motsvares av at andre land har vært villige til å svekke sin årlige kontantstrømmer like mye. Andre land som også har aldrende befolkninger, men altså gradvis økt gjeldsbyrde.

Et mulig scenario for en ny krise blir da ganske opplagt:

Den gjennomsnittlig alder og gjeldsbyrde øker gradvis, litt ubemerket, år etter år. Sentralbanker som ikke forstår at økonomien blir stadig mer sårbar for et omslag til sterk pessimisme i store deler av befolkningen trår feil, hever renten unødig mye og det i utide.

Gjeldslavene, som trenger lettelser fordi de ledes med mye gjeld, straffes med renteøkninger. De får etter hvert store problemer og må strupe sin import. Slik rammes Eurolandene. Nettopp fordi europeiske land flest har så stor nettoeksport, så er de usedvanlig sårbare for tilbakeslag i verdenshandelen.

Vel, vi får håpe det går bedre. Uansett her er vi: Ten years gone.